– Jeg tror ikke jeg hadde kommet inn i Norge i det hele tatt nå – fordi jeg sitter i rullestol, sier Salamatu «Sally» Kamara.
20-åringen, som er lam fra hoftene og ned, tilhører en gruppe flyktninger som få nordmenn vil ha. Kun 8 prosent av de spurte er «svært enige» i at Norge burde ha et konkret mål om spesielt å hjelpe asylsøkerne med funksjonsnedsettelse, ifølge en undersøkelse utført av Respons Norge på vegne av Atlas-Alliansen.
LES OGSÅ: Denne feriedestinasjonen er også en søppelplass, og en våt grav for flyktninger
I alt 17 norske organisasjoner står bak alliansen der de fleste medlemmene selv er funksjonshemmet eller kronisk syke. Folk over hele landet har fått spørsmål om norsk asylpolitikk bør ha som konkret mål at «15 prosent av asylsøkerne som får opphold i Norge skal være personer med en funksjonsnedsettelse».
• 24 prosent er uenige i at vi bør ha et slikt mål.
• 32 prosent er nøytrale.
• 25 prosent svarer «vet ikke/ingen formening».
• Bare 8 prosent svarer at de er svært enige, mens 11 prosent er ganske enige.
LES OGSÅ: Vi glemte Aylan
Drevet på flukt
Salamatu Kamara synes det er trist at så få nordmenn vil prioritere å hjelpe dem med nedsatt funksjonsevne. Selv var hun bare to år gammel da hun måtte flykte fra hjemmet sitt i Freetown fra borgerkrigen som herjet Sierra Leone på 90-tallet.
SKUFFET: – Det er trist at funksjonshemmede flyktninger blir diskriminert. Jeg kjenner mange funksjonsfriske som er en større utgift for Norge enn meg. Jeg jobber og studerer, sier Salamatu «Sally» Kamara. Foto: Joakim S. Enger.
Under den dramatiske flukten ble hun skutt tre ganger. Med hjelp fra onkelen som bodde i Norge, ble hun sendt til Norge og operert av norske leger. Legene reddet livet til den lille jenta, men hun ble lam fra hoftene og ned.
– Nordmenn er flinke til å si at solidaritet er viktig. Men hvor langt har vi kommet når vi ikke vil ta inn de som trenger det mest? Folk gjør forskjell på funksjonshemmede og mennesker.
Kommuner sier nei
Men Arnt Holte, generalsekretær i Blindeforbundet og styreleder i Atlas-Alliansen, mener tallene dreier i mer positiv retning.
– Sammenlignet med hva kommunene svarer på det samme spørsmålet, er det langt flere nordmenn som stiller seg positive eller nøytrale til å ta imot dem som trenger ekstra bistand, sier Holte.
Ingen vet hvor mange personer med nedsatt funksjonsevne som søker asyl i Norge. Men ifølge organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), blir hundrevis av flyktninger med nedsatt funksjonsevne sittende på asylmottak fordi ingen kommuner vil bosette dem.
Økonomi er hovedgrunnen til at kommuner vegrer seg for å bosette flyktninger med spesielle behov, ifølge fagleder i kommuneorganisasjonen KS, Nina Gran.
– Ofte erfarer kommunene som har tatt imot et stort antall flyktninger at det utløser høye ekstrakostnader på grunn av nedsatt funksjonsevne, særlig blant barn.
LES OGSÅ: Tidligere KrF-topp har mistet troen på åpne grenser
Menneskesyn
– Når kommunene sier rett ut at de ikke tar imot funksjonshemmede flyktninger fordi det koster mer, er det en form for aktiv diskriminering, sier Arnt Holte i Blindeforbundet og Atlas-Alliansen.
Holte er bekymret for det han ser på som et menneskesyn på avveie.
– Med en gang du kan sette merkelappen funksjonshemmet på flyktningen, skal spørsmålet handle om vedkommende er en utgift eller inntekt. Mange med nedsatt funksjonsevne har noe å bidra med i samfunnet. Det kan godt hende en flyktning uten symptomer blir en stor utgift.
– For mange kommuner vil det å ta inn personer med nedsatt funksjonsevne føre til ekstrautgifter i lang tid fremover. Forstår du at de kan vegre seg?
– Hvilket land i denne verden er bedre rustet til å gjøre en ekstra innsats for disse personene? Vi har plikt til å hjelpe de menneskene som trenger det aller mest, sier Holte.
LES OGSÅ: Anny drepte sin funksjonshemmede datter
Avviser diskriminering
Bjørn Holden, stabsdirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), sier Norge allerede tar imot flere flyktninger med spesielle behov.
– Både fordi flere flyktninger har kommet hit, men også fordi andelen flyktninger med særskilte helseutfordringer har økt vesentlig de siste årene grunnet krigen i Syria.
LES OGSÅ: Funksjonshemmede fikk pavebesøk
Den medisinske kvoten for flyktninger ble satt opp fra 40 til 60 like før jul. Kvoten dekker stort sett livstruende syke, ikke lettere funksjonsnedsatte.
– I tillegg til de 60 med særskilte behov, er mange, særlig blant overføringsflyktningene, allerede i gruppen «nedsatt funksjonsevne», sier Bjørn Holden.