– Det ble en liten omkamp. Men det var viktig for KrF å unngå kutt i bistanden til Afrika, sier KrFs revidertsjef, Hans Olav Syversen.
I Venstre er oppfatningen den samme; det var viktig å unngå disse to kuttene.
Fornøyde
Da Solberg-regjeringen la fram forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2016 i mai, var to poster på utenriksminister Børge Brendes (H) budsjett barbert. Kuttene provoserte både KrF og Venstre.
• Regionbevilgningen til Afrika var kuttet med 24 millioner kroner.
• Sivilt samfunn, altså frivillige organisasjoner, skulle få 12,8 millioner mindre.
– Vi er godt fornøyde. Begge kuttforslagene ble reversert. Nå trengs det for eksempel penger til både Etiopia og Malawi som sliter med sult, mener Hans Olav Syversen, som leder Stortingets finanskomité.
LES MER: Utvannet bistand
Endringer
Helt siden de blåblå rykket inn i regjeringskontorene høsten 2013, har Høyre og Fremskrittspartiet vist stor vilje til å gjøre store endringer på bistandsbudsjettet.
I fjor høst pågikk kampen for å sikre tradisjonell bistand mot tidenes kutt helt inn i de siste forhandlingstimene.
Venstre og KrF klarte til slutt å hente inn igjen 1,3 milliarder kroner til langsiktig bistand som organisasjoner driver.
LES MER: Hardner til om bistand
Regnskog
Samlet er Brasil det landet som mottar mest norsk bistand. I fjor fikk landet vel 1,2 milliarder fra Norge. I 2015 gikk 97 prosent av all bistand til Brasil til Amazonasfondet gjennom den brasilianske utviklingsbanken (BNDES). Pengene brukes til å redde regnskog.
Etter Brasil er det Afghanistan, Palestina, Malawi og Syria som får mest bistand fra Norge.
