Bildet av 15 års forfeilet kamp mot Taliban

Taliban-leder Mulla Akthar Mohammad Mansour ble drept i helgen, men de islamistiske opprørerne står nå sterkere enn noen gang siden de ble kastet fra makten i kjølvannet av terrorangrepet på USA i 2001.

Fredsforhandlingene ligger brakk, og 12. april startet Taliban våroffensiven «Operasjon Omeri». I sitt blodigste anslag angrep de 19. april det nasjonale direktoratet for sikkerhet i Kabul, der 64 mennesker ble drept, det verste i hovedstaden siden 2001.

Flere ofre

Antallet skadde og drepte i Afghanistan har økt jevnt og trutt siden 2009. I fjor ble over 3.500 sivile drept, rundt ti i gjennomsnitt per dag, mens 7.500 sivile ble skadet. Ett av fire ofre var barn.

Nå er spørsmålet om Talibans framgang kan snu, etter at USA i helgen likviderte lederen, Mulla Mansour.

– Drapet kan være bra, men kan like gjerne slå ut til det verre. På kort sikt er faren at det utløser rivalisering mellom ulike grupper som vil posisjonere seg innen Taliban, og altså fører til mer vold, frykter forsker Anne Stenersen ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

LES MER Flere barn skal til Afghanistan

Akhundzada overtar

Det er neppe duket for fredssamtaler med det første med mulla Haibatullah Akhundzada som ny Taliban-leder i Afghanistan, mener ekspert.

Akhundaza blir ansett som en samlende skikkelse i den stadig mer fragmenterte Taliban-bevegelsen, men hvorvidt han vil støtte fredsforhandlinger med regjeringen i Kabul, er høyst usikkert. Taliban-eksperten Rahimullah Yousafzai tror det er lite sannsynlig.

– Status quo forblir uendret. Jeg ser ingen endring fra Mansours politikk. Det er lite trolig at han vil forhandle med den afghanske regjeringen, sier Yousafzai til nyhetsbyrået AFP.

Andre observatører peker på at Akhundzada fremstår mer som en religiøs leder enn en militær kommandant.

– Selv om han skulle være for fredssamtaler, er det lite trolig at han vil delta uten at alle medlemmene av Talibans øverste råd er enige i det, sier analytikeren Amir Rana.

Akhundzada har fram til nå vært en av Talibans to nestledere.

LES MER: Midtøstens kristne er mer enn en truet art

Høyt spill

For USAs president Barack Obama er håpet at drapet på Mansour kan bety bedring i fjellandet. Amerikanerne har ofret hundrevis av milliarder dollar og nesten 2.300 amerikanske soldaters liv siden de gikk inn for å fjerne Taliban etter terrorangrepet på USA 11. september 2001.

– Mansour drev bedrageri og terror, skjulte fakta og smuglet narkotika, mens han truet, lemlestet og drepte uskyldige afghanere, sier en nådeløs afghansk president Ashraf Ghani,­ som nylig betegnet opprøret som «ledet av Taliban-slaver fra Pakistan».

Anne Stenersen mener drapet er høyt spill, og eksempel på hvordan amerikanerne primært handler ut fra egne interesser i slike saker.

– Det går mot valg i USA, og det er en kjent sak at amerikanerne er veldig bekymret for å forlate et Afghanistan i kaos, slik det skjedde etter uttrekningen av amerikanske styrker i Irak, sier FFI-forskeren.

ERIK LUNDE: «Vi glemte Aylan»

Obamas dronekrig

Hun kaller dronekrigen for «Obamas signaturpolitikk» i jakten på ledere i al-Qaida, Taliban og andre ekstreme islamistgrupper i Afghanistan, Pakistan, Irak, Syria, Jemen og Somalia.

– Det er en strategi som koster lite økonomisk, sammenlignet med en fullskala bakkeinvasjon, men som potensielt kan ha stor effekt. Samtidig er risikoen stor hvis man tar feil leder, sier hun.

Det er flere eksempler på at amerikanske drap på slike ledere har ført mer ekstreme krefter til makten, slik det skjedde etter drapet på Baitullah Mehsud i 2009, lederen i Det Pakistanske Taliban (TPP).

LES MER: Hun ventet i fire år. Nå er endelig mannen og de åtte barna i Norge

Havarert fredsprosess

Stenersen tror uansett det er langt fram til eventuelle fredsforhandlinger mellom Taliban og afghanske myndigheter – en fredsprosess som støttes av USA, Pakistan og Kina;

– Så lenge Taliban føler seg så sterke som de gjør nå, der de øyner muligheter for å vinne hele landet, vil de ikke være interessert i fredsforhandlinger og maktdeling med myndighetene.

Hun påpeker at Taliban har en viss folkelig oppslutning, spesielt på landsbygda der befolkningen tradisjonelt er nokså religiøst konservative. Der skiller ikke Taliban sin ideologi seg nødvendigvis så mye fra befolkningens moral og holdninger.

– Men primært handler oppslutningen om Taliban om hvem folk oppfatter kan tilby mest sikkerhet, noe de har manglet i mange år. Mange opplever at myndighetene ikke har innfridd forventningene, med mye korrupsjon i maktapparatet, både lokalt og sentralt, sier Stenersen.

LES MER: Det digitale kalifatet

Omfattende bistand

Det ­internasjonale samfunn har pøst inn mange hundre milliarder kroner i bistand til Afghanistan. Det er skapt prosjekter og arbeidsplasser lokalt, men de har skapt liten økonomisk utvikling.

Den overordnede, nasjonale utviklingen har tvert imot vært negativ. Regimet ønsker ifølge Stenersen genuint å skape et uavhengig land som kan stå på egne bein, men krigsøkonomien og den påfølgende massive bistanden etter 2001 førte til omfattende korrupsjon.

– Noen ble veldig rike, og mange av dem sitter fortsatt i maktposisjoner, der de er interessert i å opprettholde konflikten for å berike seg selv, sier Stenersen.

LES MER: IS drømmer om dommedag

Strengere krav

FFI-forskeren etterlyser at giverlandene stiller strengere krav til bistanden og legger hardere press på myndighetene for å slå ned på korrupsjon.

– Det kan forhindre at folk støtter Taliban som av mange oppfattes som renere og mer rettferdig enn dagens styre. Grunnleggende mangel på sikkerhet og økonomiske muligheter er et vesentlig rekrutteringsgrunnlag for opprørsgrupper som Taliban, al-Qaida og IS, sier Anne Stenersen.