KrF-frykt for krympet bistandsnivå

Etter et opphetet slag om ­bistandskroner i fjorårets statsbudsjett, frykter KrF at poster for hjelpekroner igjen tappes.

I revidert budsjett flytter finans­minister Siv Jensen (Frp) blant annet 54,9 millioner kroner 
fra et knippe «klassiske» bistands­poster for finansiere 
kjøp av uran til Iran. Totalt ­
omfordeles 129 millioner bistands­kroner.

Dessuten reduserer regjeringen en bevilgning til asyl­ankomster med en hel milliard. Denne summen inngikk ifølge Finansdepartementet i «ODA-poster tilknyttet utlendings­feltet».

Nytt bistands-krav

KrFs ­finanstalsmann Hans Olav ­Syversen vil nå sende skriftlige 
spørsmål til finansminister 
Jensen. Partiet vil ha klarhet i om milliarden som utgår fra inter­nasjonalt godkjent bistand (ODA-midler) på asylfeltet, bare sprøytes inn i annen offentlig virksomhet.

– Slike formål er neppe godkjent som bistand, påpeker ­Syversen.

– Da krymper vel nivået på det som regjeringen selv kalte et «historisk bistandsnivå»?

– Vi må vurdere å tilbakeføre disse summene til bistandsformål. Det vil KrF nå gå i gang med, svarer KrF-talsmannen.

LES OGSÅ: Regjeringen avlyser internatskole-jubel

Dragkamp

Dermed kan det igjen bli dragkamp om bistandsbudsjettet. Regjeringen kutter 
nemlig i regionbevilgning til Afrika med 24 millioner, et ­titalls millioner på posten «sivilt samfunn», bevilgninger til bærekraftig utvikling og global helse.

Justeringen skal finansiere et forskningsskip, fall i kronekurs på andre bistandsfelt og økte ­bidrag til FN-organisasjoner. Og altså de utgiftene som Norge tar i forbindelse med avtalen som er gjort med Iran for å stoppe atomprogram.

– Det kan se ut som frakt av uran til Iran skal belastes ­bistandsbudsjettet. Den saken vil KrF grave i, sier Syversen.

For med KrFs blikk er det noe «rusk» ved ulike bistandsposter.

– Beløpene er håndterbare, men for dem det gjelder kan beløpene være betydelige, sier Syversen.

LES OGSÅ: Listhaug: Vi må stille krav

Oljekroner

Både KrF og ­Venstre vil igjen være nøkkelpartiene for at regjeringen skal få flertall for den budsjettrevi­sjonen som finansministeren presenterte onsdag.

Regjeringens hovedgrep er 900 millioner kroner til målrettede tiltak mot ledigheten, først og fremst på Sør- og Vestlandet. For å finansiere budsjettsatsingen både mot ledighet og milliardøkninger på asylfeltet, øker regjeringen oljepengebruken.

Jensen legger opp til å bruke 10,4 milliarder flere oljekroner enn budsjettert i fjor høst. Det kan skape budsjettkamp.

– Det er bra at regjeringen målretter innsatsen mot ledigheten, men økningen i oljepengebruk er opplagt større enn vi kunne ane på forhånd, sier Venstres finanstalsmann, Terje Breivik.

Kommende generasjoner

For Venstre kan nettopp kamp mot så høy bruk av oljekroner bli en av hovedsakene når sentrumspartiene møter regjeringssiden til forhandlinger om ikke lenge.

– Ved å hente inn oljepenger tar man ressurser fra kommende generasjoner. Regjeringen kutter dessuten i klimateknologiordningen. Dette vil være to av våre hovedkrav foran forhandlingene, sier Breivik.

– Men hva er Venstres alternativ til økt oljepengebruk?

– I et budsjett på 1250 milliarder er det åpenbart mulighet for å prioritere annerledes. Hvordan har jeg ikke lyst til å forskottere. Men jeg er kjenner at dette ikke er enkelt: Vi skal forhandle med tre partier som har en annen innstilling til oljepenger, påpeker Breivik.

LES OGSÅ: Innrømmer at de passivt ser på søndags-lovbrudd

Sprik i sentrum

Da står sentrumsparti mot sentrumsparti. For KrF har nemlig foreslått at satsing på 1,5 milliarder kroner mot ledighet skal finansieres nettopp ved oljepengebruk.