Det er i første omgang snakk om å forske på ekstreme holdninger i høyreekstreme, kristne miljøer – ikke handlinger.
– Det er lite som tyder på at de kristne, høyreekstreme vil utgjør en voldstrussel, sier professor ved Universitetet i Oslo, Tore Bjørgo.
Han er leder for det nye senteret for ekstremismeforskning som onsdag ble offisielt åpnet av statsminister Erna Solberg (H). Senteret har vært i drift siden februar.
– Men jeg vet at en del politikere har vært utsatt for kraftige, hatefulle ytringer fra ekstreme, kristne kretser, på grunn av standpunkter når det gjelder abort og innvandring, sier Bjørgo.
Små politiske partier
Det er professor i religionshistorie, Torkel Brekke, som har ansvaret for å forske på bruk og misbruk av religion. Han skal blant annet undersøke mindre, politiske partier.
Selv om senteret skal forske på kristenfundamentalistiske miljøer, er de ganske små i Norge, understreker den nye lederen.
Sosialantropolog og forskerkollega Cathrine Thorleifsson, sier de kristne, høyreekstreme skiller seg fra høyreekstreme i Norge generelt.
– De høyreekstreme, kristne spiller mer på bevaringen av kristendommen og redselen for islamifiseringen av Norge. Det er også typisk for de fleste høyreekstreme kretser i Øst-Europa.
LES OGSÅ: Dette sier Tore Bjørgo om høyreekstreme
Behring Breivik
Slik har det vært siden terrorangrepet 11. september, ifølge Thorleifsson.
– Religion blir brukt instrumentelt for å få nøre opp om frykten for innvandrere. Det blir en eksistensiell kamp for å bevare religionen. Det blir spilt på at dette er en religionskrig mellom de kristne i Vesten og muslimske i Østen, sier Thorleifsson.
– Også Breivik brukte en slags kristen retorikk, men han var ikke egentlig religiøs. Han brukte det som en legitimitetskilde og et retorisk virkemiddel, sier Tore Bjørgo.
Men høyreekstreme generelt i Norge, Danmark og Sverige, bruker oftest nasjonalistiske argumenterer til å bygge opp om frykt for innvandring og hat mot muslimer.
– De fleste høyreekstreme i Norge drives av et ønske om å beskytte nasjonal identitet og norsk kultur mot islamisering, ikke å beskytte kristendommen, sier Thorleifsson.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
22. juli
Norge hadde sterke forskningsmiljøer på høyreekstrem terror på 90-tallet og litt ut på 2000-tallet. Men forskningen forsvant samtidig som høyreekstremismen forsvant, ifølge Bjørgo.
Med 22. juli ble behovet for økt kunnskap og ny forskning på ny relevant, og det er noe av grunnen til at forskningssenteret nå åpner.
– Virkemidlene for å bekjempe høyreekstremisme som fungerte godt på 90-tallet, passer stort sett ikke overfor det fenomenet vi har i dag. Derfor trenger vi ny kunnskap og ny forskning på hva man kan gjøre for å forebygge og bekjempe ulovlige utslag av dette, sier den nye senterlederen.
På 90-tallet var problemet i stor grad voldelige, marginaliserte ungdomsmiljøer.
– Nå har aktivismen flyttet seg fra gateplan til internett. På sosiale medier spres propaganda, hatefulle ytringer, trusler og diskusjoner. Noe av det er helt legitimt, men det finnes også mye som går langt utover det som er lovlig og akseptabelt, sier Bjørgo.
Verdens største
Det nye senteret er verdens største forskningssenter på høyreekstremisme, vold og hatkriminalitet.
Det er organisert under Universitetet i Oslo, men samarbeider med Politihøgskolen, Norsk utenrikspolitisk institutt, Fredsforskningssenteret, Forsvarets forskningsinstitutt og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.