Nyheter

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avviser at stortingsmelding svekker KRLE og dannelse i skolen

Utdanningsforbundet frykter ny stortingsmelding vil gi ensretting og skade dannelsesfag som KRLE. Kunnskapsministeren mener de tar feil.

Mer terping av grunnleggende ferdigheter og mindre dannelse. Det blir fasiten om regjeringens nye stortingsmelding om skolen gjennomføres, frykter Utdanningsforbundet.

Forbundsleder Steffen Handal mener meldingen gir skoleledere motiv og mulighet til å ta timer fra andre fag og gi dem til de tre såkalte basisfagene – norsk, ­engelsk og mattematikk.

LES OGSÅ: Rungende nei til KRLE

Forslagene i stortingsmeldingen om skole

Regjeringen foreslår nemlig:

• Å innføre obligatorisk eksamen i basisfagene for tiendeklassingene i stedet for dagens trekkordning.

• Å øke andelen timer som kan tas fra ett fag og gis til et annet fra fem til ti prosent.

Handal frykter de praktisk- estetiske og humanistiske fag­ene, samt samfunnsfagene, dermed vil nedprioriteres. Blant disse­ er KRLE.

LES OGSÅ: KRLE-faget er blitt forkynnende

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avviser kritikken fra Utdanningsforbundet

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier mye riktig om dannelse og skolens helhetlige oppdrag, mener han:

– Da blir det merkelig å legge opp til ensretting, sier forbundslederen, som ber Stortinget stoppe timeflyttingen.

Kunnskapsministeren mener forbundsleder Handal bommer.

– Skolene skal kunne lage sin egen profil. Flere har etterlyst nytenkning også i den offentlige skolen. Derfor foreslår vi å kunne flytte litt flere timer mellom fag, sier Isaksen.

Fagpersoner som arbeider med KRLE deler Utdanningsforbundets bekymring, men tar forbehold om at de kun kjenner hovedtrekkene i meldingen:

– Dette vil nok ramme de små fagene – og dermed KRLE, sier Kåre Fuglseth ved Universitetet i Nordland.

– Generelt sett blir lokale valg påvirket av styringssignaler, sier førstelektor emerita Ingeborg Tveter Thoresen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

– Basisfagene kan bli enda sterkere prioritert, tror Ådne Valen-Sendstad ved samme skole.

Han er bekymret for at svekkede idé- og samfunnsfag vil bety svekking av dannelsesperspektivet. Et fag som KRLE er viktig i en flerkulturell virkelighet og som tradisjonsbærer, mener han.

LES OGSÅ: Reagerer på bibelkurs i KRLE-faget

Både dannelse og grunnleggende ferdigheter

Noen fag er viktigere enn andre, kontrer Isaksen. Dét viser timetallene allerede. Hovedsaken er at det stilles like høye krav i alle fag. Men både grunnleggende ferdigheter og dannelse ivaretas i den nye meldingen, mener han. Forslaget om å kunne få muntlig eksamen i kunst og håndverk signaliserer at faget tas på alvor.

Isaksen mener kritikerne har et for snevert dannelsesbegrep:

– Dannelse eller etikk er ikke bare noe man holder på med i KRLE. Dannelsen i skolen er å lære seg å lese, resonere og å delta i et klasseromsfellesskap.

Han mener debatten preges av «et kunstig skille mellom skolens dannelses- og utdannelsesoppdrag». De to henger tvert imot tett sammen.

– Du må kunne lese for å dannes som samfunnsborger. Altfor mange sakker akterut og faller av. Norsk skole er ikke bare terping for å gjøre det godt på målinger, bare fordi vi har fått kartleggingsprøver, sier Isaksen.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Ber om ro rundt KRLE

Et annet forslag i stortingsmeldingen er å redusere antall læreplansmål i alle fag til fordel for mer fordypning.

Flertallet Vårt Land har snakket med er positive, men avventende, til dette. Førstelektor Robert Williams Kvalvaag ved Høgskolen i Oslo og Akershus ber derimot om ro:

– Er det én ting KRLE-faget ikke trenger nå, er det flere endringer. Det har vært endringer nesten annet hvert år og mye strid. Nå har det endelig begynt å finne sin egenart.

Kunnskapsministeren mener det ikke kan få stoppe «endringer som nesten hele skole-Norge er enige om».

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter