Uenigheten om samlivsetikken i Den norske kirke dreier seg om vesentlige sider ved den kristne kirkes lære og bekjennelse. Derfor er det nødvendig å klargjøre grunnlaget for fortsatt tjeneste som vigslede medarbeidere i kirken. Når Den norske kirke som fellesskap ikke lenger kan stå samlet i denne saken, er en slik klargjøring viktig. Den nye situasjonen bryter med et entydig læregrunnlag ut fra Den hellige Skrift og den økumeniske tradisjon. Dette kan vi ikke være med på å legitimere som uttrykk for kristen tro og kristent liv. Med tanke på tjeneste innenfor et kirkesamfunn som står splittet i dette spørsmålet, må vi derfor klargjøre følgende:
1. Læren om ekteskapet som et kjønnspolært og livslangt fellesskap mellom én kvinne og én mann er en del av den bibelske åpenbaring og derfor ikke noe kirken kan forandre på.
2. Det forhold at vi alle kommer til kort overfor Bibelens bud og formaninger, må møtes med evangeliet om syndenes forlatelse og ikke med nedskrivning av forpliktende normer.
3. Den alternative samlivsetikken som gir bibelsk legitimering til likekjønnede forhold og nå også ønsker å likestille dem med ekteskapet mellom kvinne og mann ved å innføre en liturgi for likekjønnet vigsel, er i strid med den bibelske åpenbaring. Den nye etikken representerer derfor en hindring for kirkens arbeid for å føre mennesker til omvendelse, tro og etterfølgelse.
4. Det synes å være enighet om at standpunktene i denne saken er innbyrdes uforenlige. Begge lærenormer kan ikke samtidig være et sant uttrykk for Guds vilje og kirkens lære.
5. Til sann enhet i kirken er det tilstrekkelig å være enig om «evangeliets lære og forvaltning av sakramentene» (CA VII). Evangeliet i denne saken er gitt oss i Matteus 19,4-6 der Jesus selv definerer ekteskapet med disse ordene: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: 'Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.' Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» Her har Jesus selv omtalt ekteskapet som kjønnspolært, monogamt og livslangt. Den nye læren er slik sett i strid med evangeliets lære, slik Jesus selv har gitt oss den.
6. Med den splittelsen som nå hersker, trengs en klargjøring av hvilke vilkår som settes for vår tjeneste i Den norske kirke, og om det vil være mulig å gjøre dette på grunnlag av den forståelse av samliv og ekteskap som vi her kort har redegjort for.
Noen vilkår er viktig å få avklart:
a) Det må i framtiden være kirkelig legitimt å bruke en vigselsliturgi som entydig fastholder ekteskapet slik Jesus definerer det i Matteus 19,4-6, og å forkynne, veilede og undervise i samsvar med dette.
b) Det er nødvendig å finne fram til ordninger som kan sikre langsiktig kirkelig legitimitet også for klassisk kristen samlivsetikk. Ordninger for alternativt tilsyn har her vært diskutert, blant annet etter initiativ fra bispemøtet, og det er allerede blitt etablert en prøveordning med valgmenigheter. Det er viktig at arbeidet for å skape slike faste rammer føres videre, og at synspunkter fra dem som her lærer det kirken alltid har lært, tas på alvor i den videre dialog med kirkens ledelse.
7. Dersom kirken som fellesskap (gjennom Bispemøtet og Kirkemøtet) ikke kan imøtekomme dette ved praktiserbare og legitime ordninger, vil det hindre videre overlevering av Bibelens lære om ekteskapet som forpliktende kirkelære til neste generasjon. Det vil også bety at man ikke tar på alvor at det i vår kirke finnes to uforenlige lærer om ekteskap og familie.
8. Vi ber både Bispemøtet, Kirkerådet og Kirkemøtet innen avslutningen av Kirkemøtet 2017 om å respondere på etterlysningen av behovet for ordninger som ivaretar og sikrer legitimitet for kirkens tradisjonelle syn på ekteskapslæren. Det svar som kommer, vil ha avgjørende betydning for de råd vi kan gi til mennesker som er i tvil om sitt medlemskap og sin tjeneste i Den norske kirke.
Alle underskrivere av denne erklæringen er ordinerte prester i Den norske kirke, de fleste i aktiv, lokal tjeneste.
Disse prestene har signert oppropet:
Knut Alfsvåg
Morten Alsvik
Heidi Ilona Frich Andersen
Rune Andreassen
Martin Ivar Arnesen
Sigrunn Hagen Arnesen
Arne Aspeland
Ingebrigt Huse Austnes
Ivar Austrheim
Matias Austrheim
Desalegn Mengesha Ayana
Vidar Mæland Bakke
Sam Tore Bamle
Stein Barlaup
Sven Becker
Nils Beite
Øivind Benestad
Jan Ole Berntsen
Tom Martin Berntsen
Vigdis Rø Berntsen
Andreas Bjørntvedt
Bård Boye
Jens Fredrik Brenne
Ola Arne Brubakk
Oddmund Brundtland
Odd Bjarne Bruun
Rolv Bruun
Einar Braadland
Geir Braadlie
Arne Bøe
Kjell-Asle Børnes
Joan Susanne Carlenius
Alexander Colstrup
Petter Dahle
Knut Magne Dalsbø
Andreas Danbolt
John Olav Dankel
Ola Døhl
Olav Dørdal
Harald Eintveit
Einar Ekerhovd
Petter Ekerhovd-Ottersen
Egil Elling Ellingsen
Erling Ekroll
Svein Filtvedt Elgvin
Julia Ann Engstrand
Rolf Petter Eriksen
Thor Arne Ervik
Einar Fevang
Morgan Fjelde
Roar Flacké
Geir Flatin
Arnt Flugstad
Terje Fonk
Øystein Frivold
Kjetil Frøysa
Vegard Fuldseth
Ingvar Fykse
Ingolv Gjerdrem
Frode Granerud
Svein Granerud
Morten Gravdal
Bjarne Gustad
Kjetil Vestel Haga
Ingvard Hageberg
Terje Halvorsen
Jan Terje Hanssen
Svein Audun Hatlen
Arne Haug
Per Inge Haugen
Rolf Heitmann
Tore Helland
Frode Helvig
Bjarte Hetlebakke
Eivind Bjørnar Hetlevik
Per Børge Hillestad
Kurt Hjemdal
Per Hjemdal
Gunvor Hofseth
Andreas Holm
Tor Øystein Holm
Stian Holtskog
Bjarte Hove
Odd Sverre Hove
Tsegayesus Hurisa Hunde
Vegard Husby
Espen Hægeland
Håvard Høie
Ingunn Aarseth Høivik
Joachim Haaland
Svein Tegle Håland
Andreas Haarr
Sigve Ims
Jan Egil Ingebretsen
Kjell-Roger Isene
Henning Huseby Jansen
Arne Jensen
Jan Torrey Jensen
Peter Rikard Johansen
Andreas Johansson
Ravn Karsrud
Henrik Magnus Kiærbech
Tor Dag Kjosavik
Rolf Kjøde
Kjell-Gunnar Klock
Martin Kolstad
Kjetil Kringlebotten
Jan Inge Kringstad
Ole Kristian Kristiansen
Ørjan Kronheim
Svein E. Kvamsdal
Sverre Langeland
Rune Langseth
Nils Arne Lavik
Bjørn Gisle Leinebø
Stig Are Leiros
Per Anton Leite
Oscar Lied
Sverre Elgvin Lied
Runo Lilleåsen
Runar Liodden
Thor André Lindstad
Håvard Losvik
Martin Lund
Arnfred Lunde
Aksel Lygre
Trond Løberg
Hans Thore Løvaas
Arild Markussen
Svenn Martinsen
Inge Christian Meidell
Erling Åge Melberg
Ole Wollert Meyer
Jarle Minnesjord
Bernt-Inge Misje
Kjetil Molvik
Egil Morland
Svein Morland
Vidar Nes Mygland
Olav Myklebust
Michal Møgster
Magne Mølster
Kjetil Netland
Svein Olav Nicolaisen
Tor Harald Nielsen
Asbjørn Nilsen
Yngvar Nilsen
Ingebrigt Norbakken
Eystein Norborg
Jon Syver Norbye
Hallvard Nordstrand
Magne Oftedal
Ola Ohm
Runar H. Olsen
Stein Oltedal
Trond Pladsen
Gaute Øgreid Rasmussen
Rolf Armand Rasmussen
Øivind Refvik
Kjersti Reknes
Runar Reknes
Tormod Remøy
Rune Richardsen
Svein Ringhus
Harald Runde
Jon Olav Ryen
Geir Sakseid
Sølve E. Salte
Ole Kristian Sand
Are Gabriel Sandnes
Bernt Sandrib
Arnulf Sandvik
John Victor Selle
Asbjørn Simonnes
Hanne Gunntveit Sinkerud
Ove Sjursen
Lars Skagestad
Svein Skarholm
Svein-Erik Skibrek
Kathrine Tallaksen Skjerdal
Kåre Skråmestø
Helge Skaaheim
Geir Arne Solum
Thor Sommeseth
Helge Standal
Reidar Standal
Åsmund Olav Steinnes
Oddbjørn Stjern
Oler Johan Stokstad
Knut Svenning
Reidar Svoren
Tor Martin Synnes
Stig J. Syvertsen
Svein Harald Sæbø
Sjur Johan Sæter
Frode Brügger Sætre
Åge Sætre
Kjartan Sørheim
Knut Fr. Sørheim
Arne Sørås
Eirik Aadland Tappel
Trond Inge Tappel
Jan Petter Terkelsen
John Ove Thaule
Sigridur Thordardottir
Morgan Thorsen
Ole Kjell Tommelstad
Peder Tomren
Morten Torsvik
Espen Tveten
Maria Tveten
Bjarte Tysvær
Helge Unneland
Tor Olav Varhaug
Sigve Vidnes
Per Inge Vik
Ole Vinther
David Vogel
Frank Vorhaug
Harry Waldeland
Eystein Wiig
Bjørn Willoch
Gerhard Falk Woie
Anders Wold
Asle Zimmermann
Jon Zimmermann
Øyvind Ødegård
Dag Øivind Østereng
Ole Dagfinn Østhus
Øyvind Øy
Kåre Audun Øygard
Torbjørn Aamli
Audun Aase
