Aldri før har verdens velstående land gitt så mye penger til utviklingshjelp. Totalt brukte OECD-landene i fjor 131,6 milliarder dollar på bistand, en økning på 6,9 prosent fra året før. Det tilsvarer 1085 milliarder kroner med dagens valutakurs.
Rekorden framkommer i de nye tallene som onsdag ble presentert av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Veksten er imidlertid ikke fullt så imponerende som den kan se ut. Trekker man fra de betydelige utgiftene til flyktninger i eget land som giverlandene fører på sine bistandsbudsjetter, var veksten mer beskjedne 1,7 prosent.
Verdens største giverland, USA, reduserte i fjor bistanden fra allerede lave 0,19 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), til 0,17 prosent. Det er bare en drøy fjerdedel av det gamle FN-målet om å gi 0,7 prosent av BNI til bistand, et mål som bare oppnås av seks land: Sverige, Norge, Danmark, Luxembourg, Nederland og Storbritannia.
LES OGSÅ: Rekordhøy bistand med Frp og H
Solheim: Riktig retning.
Leder i OECDs utviklingskomité (DAC), Erik Solheim, mener 2015-tallene går i riktig retning.
– Det positive er at bistanden går opp i en periode med økonomisk stagnasjon og en flyktningkrise som tar nesten all oppmerksomhet, sier Solheim.
På plussiden trekker han fram at en økende andel av bistanden i fjor gikk til de aller fattigste og minst utviklede landene (MUL), etter flere års nedgang.
– Det er både nødvendig og gledelig at medlemslandene følger opp løftene om å snu den beklagelige trenden med mindre bistand til MUL-landene. Vi er likevel langt unna målet om at annenhver krone skal gå til de fattigste landene, sier Solheim.
LES OGSÅ: Mindre til Afrika
Flyktninger tar mer av bistanden.
Det som bekymrer Solheim mest, er at OECD-landene bruker en stadig større del av bistandspotten på flyktninger hjemme. Hele 12 milliarder dollar, eller 9,1 prosent av landenes totale bistand, ble brukt for å møte flyktningsituasjonen i giverlandene. Det er en dobling fra året før.
– Min store bekymring er at politikerne blir så fullstendig absorbert av flyktningsituasjonen at de ikke makter å bruke tid og energi på de viktigste sakene: Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030, og å bremse de globale miljøødeleggelsene.
Solheim understreker at dersom vi mislykkes i klimakampen, så er det de fattigste som vil rammes desidert hardest.
Betaler for flyktninger hjemme.
Ti land – inklusive Norge – brukte i fjor mer enn hver tiende bistandskrone på flyktninger i sitt eget land (se faktaramme). Denne andelen vil ventelig stige kraftig i 2016, fordi det først er i år fjorårets flyktningstrøm slår inn over hele budsjettåret.
Mens Norge i 2015 brukte knappe 11 prosent på flyktninger her hjemme, legger regjeringen i år opp til bruke 20 prosent av bistandsbudsjettet på flyktninger i Norge.
– Vår frykt er at det samme vil skje i mange land, slik at den globale bistanden i 2016 reelt sett vil gå ned, sier Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.
LES OGSÅ: Kirkens Nødhjelp best i NORAD-rangering
Sverige med prosentrekord.
Sverige brukte i fjor en av tre bistandskroner på flyktninger hjemme, men økte samtidig den totale bistanden med nesten 37 prosent. Det gir rekordhøye 1,4 prosent av BNI til bistand. Også Tyskland kompenserte store utgifter på bistandsbudsjettet til flyktninger med å øke sitt bistandsbudsjett med 25 prosent.
– Da mulighetene til å føre slike utgifter på bistandsbudsjettert ble innført, var det ikke i takene at dette kunne komme til å utgjøre en så stor andel av bistanden, erkjenner Solheim.
Som leder i OECDs utviklingskomité vil derfor Solheim i samråd med medlemslandene gå gjennom regelverket og en svært ulik praksis fra land til land.
LES MER: FN-topp frykter bistandskutt
Solheim vurderer innstramming.
– Vi må se på muligheter for å stramme inn regelverket. Jeg har ikke grunnlag for å si at noen bryter regelverket i dag, men vi ser store og delvis uforklarlige forskjeller i hvilke kostnader per flyktning ulike land opererer med, sier Solheim.
Han vil dessuten se nærmere på om medlemslandene strekker definisjonen av utgifter til flyktninger altfor langt.
– Mange som får opphold i Europa får det på humanitært grunnlag eller andre ulike definisjoner, og ikke som flyktninger. Det er ikke lov å føre som bistand utgifter til økonomiske migranter, understreker Erik Solheim.
Flere har kuttet.
Fere store bistandsland kuttet i fjor i bistanden:
• Portugal kuttet 16,1 prosent
• Australia kuttet 11,1 prosent
• Belgia kuttet 7,8 prosent
• Finland kuttet 5,7 prosent
• Luxemburg kuttet 1,2 prosent
