– Jeg har ikke tid til å vente på at Kirkemøtet skal bestemme seg for å gå for én arbeidsgiver, sier Robert Wright. Han er kirkeverge i Oslo kommune, og med det administrativ sjef for Oslo kirkelige fellesråd. Nå starter han et stort samarbeidsprosjekt i Oslo, Asker og Bærum.
På bakerste benk på Kirkemøtet i Trondheim sitter kirkeverger og konstaterer at forslaget om å gi alle ansatte i Den norske kirke én arbeidsgiver, falt.
– Det er trist å se at Kirkemøtet ikke oppfyller ønskene fra menighetene om å gi kirken én arbeidsgiver, sier kirkeverge Andreas Eidsaa i Sandnes kommune.
LES MER Prest melder seg ut av kirken etter kirkemøtevedtak
Arbeidsgivere
De som jobber i kirken, har i dag to arbeidsgivere. Biskopene, prostene og prestene har bispedømmerådene som arbeidsgiver. Alle de andre, menighetsforvaltere, diakoner, organister, kateketer, organister og kirketjenere, er ansatt i de kirkelige fellesrådene.
Mens Bispedømme-Norge er delt inn i 11 regioner, følger fellesrådene kommunegrensene. Grunnenheten i kirken, er soknet. Et fellesråd består av flere sokn.
Kirkemøtet behandlet i år saken Veivalg for fremtidig kirkeordning. I en høring gjorde Kirkerådet rede for tre alternativer for organisering av arbeidsgiveransvaret – se faktaboks.
Høringen viste at nesten sju av ti menigheter i Den norske kirke ønsker én arbeidsgiver – og den viste også at fellesrådene ønsker at de skal være den ene arbeidsgiveren.
Votering
Da saken kom til endelig votering i går, gikk bare 24 delegater for en revidert én-arbeidsgivermodell. Flertallet sa at «Kirkemøtet ber Kirkerådet fortsette arbeidet med en fremtidig kirkeordning for Den norske kirke som kan erstatte den nåværende lovregulering av kirkens organisering» og at «Det åpnes for forsøk med lokale og regionale variasjoner i organiseringen, innen gitte rammer».
LES MER Gråt etter vigselsvedtak
Dagsorden.
Arbeidsgiveransvaret har stått på Kirkemøtets dagsorden i en årrekke. Allerede i 2005 vedtok det at «Kirkemøtet mener at det skal være et felles arbeidsgiveransvar i en framtidig kirkeordning».
11 år senere vedtok Kirkemøtet at man skal vente å se litt til. Det har ikke kirkeverge Wright i Oslo tid til. Han forteller Vårt Land at Oslo nå søker sammen med nabokommunene Asker og Bærum for å se hva de kan gjøre sammen for å frigjøre mer penger til kirken.
– Vi skal ikke etablere et storfellesråd, ikke enda, men vi skal se hvilke synergier vi kan ta ut på områder som drift og vedlikehold, økonomi- og personalforvaltning. Vi samarbeider også godt med Oslo bispedømmeråd.
Pengebruken
– Men hvordan skal dere sikre at tre kommunestyrer, Oslo, Asker og Bærum, bare bevilger penger til drift av kirkene i sine respektive kommuner, og ikke til nabokommunene?
– Vi skal lage regnskap for hver kommune, akkurat som vi dag lager regnskap for hvert sokn i Oslo. Alle de tre kommunestyrene kan være sikre på at pengene de bevilger bare blir brukt i de respektive kommunene, sier Wright.
Direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, liker det han hører mens han pakker ned årets kirkemøte:
– Jeg oppfordrer de tre kommunene til å etablere et prøveprosjekt som også inkluderer Oslo bispedømme. Sammen kan de vise resten av Kirke-Norge hva man kan få til ved å samarbeide lokalt.
LES MER Kirkens nye leder lover å lytte til mindretallet
Motstandere
Da saken var oppe til debatt, viste ordskiftet at biskoper og prester er sterke motstandere av én lokal arbeidsgiver i kirken.
– Å tilsette prester lokalt vil være et feilsteg, sa sjefsbiskop Helga Haugland Byfuglien, og pekte på rekrutteringssvikt.
Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme talte for «prestene og ledelse av prestetjenesten»:
– Prestene er en yrkesgruppe med sterk identitet. Det er nødvendig å beholde nåværende arbeidsgiverforhold for å få en fortsatt god ledelse av prestetjenesten. Storfellesrådene er nå en fiktiv størrelse.
Runar Godø er de kirkeansattes representant i Borg bispedømme som ikke er prester. Han pekte på tidligere kirkemøtevedtak om én arbeidsgiverlinje:
– Dét går flertallet i menighetsrådene for.