– Vi er veldig tilfreds med de foreløpige resultatene. Mens busskampanjen legger opp til en bred debatt om grunnlaget for tro, er utmeldingskampanjen målrettet mot de mange dansker som lenge har vurdert å melde seg ut av folkekirke, men som har latt være fordi det er for mye styr, sier Anders Stjernholm, talsmann for Ateistisk Selskab, til Kristeligt Dagblad.
Ifølge ham har mer enn 3.000 personer brukt nettsiden utmelding.dk til å forlate den danske folkekirken. Bussbannere med tekster som «Hvorfor tro på en gud?», «Hvorfor koster det noe å tro?» og «Snakket Jesus og Muhammed med en gud?» er den andre delen av selskapets pågående kampanje, som er rettet mot kirkemedlemmer som bare er «tradisjonskristne»
Har beholdt statskirken
Folkekirken i Danmark er definert som folkekirke grunnloven. Landet har beholdt den statskirkeordningen som Norge forlot i 2012.
Ved inngangen til 2015 hadde kirken 4,4 millioner medlemmer, tilsvarende 78 prosent av befolkningen. Kristeligt Dagblad skriver at totalt 9.979 personer meldte seg ut av folkekirken i fjor, mens 6.967 meldte seg inn.
– Vanskelig å ta til motmæle
Kristeligt Dagblad har vært i kontakt med flere prester som merker at fremstøtet fra Ateistisk Selskab har effekt. I Vejlby nord for Aarhus har de i løpet av kampanjens første uker fått 14 utmeldinger, som alle kan relateres til Ateistisk Selskabs fremstøt. Sokneprest Lena Kjems sier hun er «utrolig» bekymret.
– Det er i overveiende grad snakk om unge menn i gruppen 18 til 25 år, og derfor rammes kanskje vi som bymenighet ekstra hardt, sier hun til avisen.
Presten synes det er vanskelig å ta til motmæle,
– Det viser at folkekirken er sårbar overfor denne type kampanjer, sier hun.
LES MER: Tusenvis melder seg ut av kirken etter busskampanje
LES MER: Ateist Morten Andreas Horn skriver «Ateisme er ikke noe å reklamere for»
– Må vise konsekvensene av utmelding
Biskop i Ribe, Elof Westergaard, sier han vil drøfte situasjonen med sine proster og med de andre biskopene.
– Selv om vi ikke kan forhindre denne slags kampanjer, må vi som folkekirke tydelig kommunisere hvilke konsekvenser det har å melde seg ut. Ikke som en trussel, men simpelthen for å opplyse om hva det innebærer, ikke bare med tanke på begravelser, men også at man dermed ikke lenger er del av det historiske og kulturelle fellesskap som kirken også er, sier han.
Sa nei til Muhammed-tekst
Busskampanjen har rullet i Århus de siste to ukene. I fjor høst ble den kjørt i hovedstaden København, men da uten spørsmålet «Snakket Jesus og Muhammed med en gud?».
Transportselskapet Movia har nemlig en policy om at reklamebannere ikke kan ha religiøst innhold. Spørsmålet som nevner Jesus og Muhammed ble ansett å være i den kategorien og kunne ifølge busselskapet «virke krenkende i forhold til personers religiøse overbevisning».
Ateistisk Selskab slo tilbake med beskyldninger om at Movia bare var redd for en ny Muhammed-krise.
Nektet å kjøre med kors
Movia viste imidlertid til samme policy i 2014, da menigheten Hillsong Church ble nektet å kommunisere sitt budskap gjennom reklame på bussene: Et kors, et likhetstegn og et hjerte, fulgt av adressen til en nettside. Etter å ha kikket på nettsiden satt busselskapet foten ned.
– En kirke er en religiøs bevegelse og faller derfor inn under Movias forbud mot å reklamere for religiøse bevegelser. Våre regler må ta hensyn til Movias forretningsmessige interesser. Man har ikke krav på å få en reklame på Movias busser, uttalte Camilla Struckmann i Movia til Kristeligt Dagblad.