Nyheter

Analyserer 137 islamister med norsk tilknytning

PST jobber med å analysere informasjon om 137 islamister med tilknytning til Norge.

– Denne informasjonsinnhentingen gir oss en oversikt over hva det er som gjør at noen blir radikalisert, mens andre ikke blir det, sier Jon Fitje Hoffmann, fagdirektør for strategisk analyse i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Uttalelsen kom mandag under den åpne høringen til Stortingets religionsfrihetsgruppe. Tema for møtet var bekjempelse av religiøs ekstremisme i Norge. På deltakerlisten stod flere aktører fra både fagmiljøer og organisasjoner, deriblant PST.

Fagdirektør Hoffmann kunne fortelle at PST jobber med en analyse basert på informasjonsinnhenting om 137 islamister med tilknytning til Norge.

– Mange i Norge blir eksponert for propaganda, men bare noen av dem blir ekstremister. Denne informasjonen gir oss et bedre empirisk grunnlag for våre hypoteser om hvorfor noen blir ekstremister.

Han understreker tallet 137 ikke henger sammen med antallet overvåkede islamister i Norge, og at det omfatter andre grupper enn fremmedkrigere.

LES MER: Drives ikke av religion alene

To funn. Selv om analysen ennå ikke er ferdig, er det allerede to funn som har utkrystalliserer seg.

– For det første ser vi at en overvekt har lav utdanning, lite kontakt med arbeidslivet, kriminelt rulleblad inkludert voldskriminalitet eller fortid fra rusmiljøer. Det andre funnet viser at antallet nye ekstreme islamister har gått ned. Veksten har altså stagnert.

Hoffmann understreker at de ennå ikke vet om antallet islamister i Norge vil begynne å vokse igjen.

– Vi vet ikke om dette er tilfeldig, eller om det er et direkte resultat av noe. Her kan det også være mørketall. For alt vi vet kan dagens 14-åringer bli morgendagens ekstremister.

LES MER: Hvorfor vokser de ekstreme yterkreftene i hele Europa

Håper på tilgang. – Dette er det største tallmaterialet jeg noen gang har hørt om, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Lars Gule. Han var selv til stede på mandagens høring.

Han håper PST sitt materiale kan bli tilgengelig for forskere som ham selv.

– Individuelle profiler på norske islamister er helt unikt. Det er bare PST som har verktøyene som skal til for å gjøre en slik kartlegging, sier Gule.

Han forteller at forskningen så langt ikke har klart å finne de store likhetstrekkene blant ekstremister.

– Selv om forskningen så langt viser at terroristene ikke nødvendigvis har så mye til felles, så leter vi fortsatt etter de likehetene som finnes.

LES MER: Moské i Brussel får skylden for radikalisering

Tilpassede tiltak. Seniorforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Petter Nesser, var også på Stortinget mandag. Han var opptatt av at Norge ikke bare må legge de siste hendelsene i Paris og Belgia til grunn når myndighetene skal finne tiltak mot religiøs ekstremisme.

– Det er misvisende å fokusere på et nabolag i Belgia som kjernen til terror i Europa. Dette er først og fremst er en trussel som går på tvers av landegransene, Nesser.

Han etterlyser tiltak som favner bredt, og ikke bare de ressurssvake som står i fare for å falle utenfor samfunnet.

– Generelle tiltak er ikke nok, de må i større grad tilpasses de ulike aktørene.

Nesser forteller at terrortrusselen i Europa er langt mer organisert enn mange tror. Han anser kontakten og samspillet mellom europeiske ekstremistgrupper og militante jihadistgruppene i konfliktsoner som den største trusselen.

– Hva slags tiltak er det du etterlyser?

– Antallet europeiske fremmedkrigere har aldri vært større. Derfor må man gjøre det vanskeligere for grupper som IS å drive med utstrakt rekruttering og propaganda i Europa, og det må bli vanskeligere å dra ut for å bli fremmedkriger, sier Nesser.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter