– Vi er vitne til et psykologisk spill

«Er dette hevn for Abdeslams arrestasjon?», spurte den britiske avisen The Guardian etter at alvoret i terrorangrepet i Brussel ble klart tirsdag morgen.

Da var det gått to timer siden to selvmordsbombere sprengte seg selv i luften på Brussel lufthavn Zaventem. En ny bombe gikk av like etter på metrostasjonen Maelbeek, i nærheten av EUs hovedbygning.

Minst 34 mennesker er hittil bekreftet døde og 136 såret, melder belgiske medier.

LES OGSÅ: Kan alle bli ekstremister?

Samarbeidsvillig

Det er neppe tilfeldig at angrepet skjer kun fire daget etter at Salah Abdeslam ble arrestert, ifølge en rekke terroreksperter.

Abdeslam var den siste av de antatte gjerningsmennene bak Paris-angrepene i november som var på frifot.

Han ble fredag arrestert i sitt hjemstrøk Molembeek i Brussel, i det som var en stor triumf for arbeidet mot terror i Belgia. En rekke internasjonale medier fortalte at terroristen samarbeidet godt med politiet.

Mandag advarte den belgiske innenriksministeren, Jan Jambon, at det er en fare for nye aksjoner fra andre terrorceller når én blir stoppet. Det gikk bare en dag før dette ble virkelighet.

Men hva som er sammenhengen mellom Abdeslam og tirsdagens angrep i den belgiske hovedstaden, er fremdeles usikkert.

LES OGSÅ: Terroristenes tapte drøm om et småborgerlig liv

– Urovekkende

Francesco Strazzari, terrorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har to teorier.

– Den ene er at dette et forhastet angrep fra miljøet Abdeslam tilhører. De kan ha fryktet at de skulle bli tatt før de rakk å gjennomføre aksjonen, og dermed utførte den så raskt som mulig.

Den andre teorien mener han er langt mer urovekkende, og viser i så fall et terrornettverk som ønsker å vise muskler.

– Vi vet at Abdeslam ble tatt til fange på en særs uglamorøs måte. Han har to ganger nektet å sprenge seg selv i luften og har nå gått med på å snakke med politiet, sier han.

– Dette kan føre til at IS vil reise seg og vise som en blomstrende styrke. De vil vise at arrestasjonen ikke er slutten for terrorgruppen – men en ny begynnelse.

Forskeren utelukker heller ikke at begge teoriene kan vise seg å stemme i en eller annen grad.

Sjakkspill

Uansett hva som er hovedårsaken, kan det virke som om angrepet i Brussel er nok en trekk i det psykologiske sjakkspillet som utspiller seg mellom terroristene og anti-terrorstyrkene.

Direktøren ved den anerkjente, britiske tankesmien Royal United Services Institutes (RUSI), beskriver det som en psykologisk krig.

– Det er en konstant dra-kamp, hvor det hele tiden gjelder å vise motparten at du har overtaket og har kontroll, sier Raffaelo Pantucci.

For etterretningen gjelder det å reagere på det de har av informasjon raskt, for å vise terroristene at de puster dem i nakken, forklarer han.

LES OGSÅ: Åpner dørene for nordmenn i Brussel

Defensivt

Nettopp derfor var det riktig at Abdeslams samarbeidsvilje ble fortalt til offentligheten, sier NUPI-forsker Strazzari.

Enkelte hevdet at det ville øke risikoen for nye angrep at publikum fikk vite at Paris-terroristen bidro med etterretningsinformasjon, men både Strazzari og Pantucci er enig i at det hadde vært lite å hente i å holde det hemmelig.

– Det var uansett tydelig for IS at han ikke ville være en martyr. Han kontaktet jo selv en advokat, sier Strazzari.

Han mener myndighetene må være flinkere til å være i forkant.

– I dag er de tvunget til å reagere på hendelser som skjer, i stedet for å forebygge dem. Da er de på defensiven, sier han.

LES OGSÅ: IS-overgrep ligner på folkemord

Følg oss på Facebook og Twitter!