Når norsk barnevern griper inn og henter ut barna av utenlandske foreldre kan det bli bråk. Eksemplene har vært flere de siste årene:
• I april i fjor ble ambassaden i Litauen «beleiret» av demonstranter: Norsk barnevern var nyhetssak nummer én. Påstander ble fremmet om at barnevernet tar litauiske barn fordi Norge har verdens laveste fødselstall og største innavl.
• I november i fjor hentet barnevernet ut barna til et norsk-rumensk pinsevenn-ektepar bosatt i Sogn og Fjordane. Politiet siktet dem for familievold. Til svar fikk barnevernet påstander om krenkelse av religionsfriheten, 60.000 underskrifter og titusenvis av mennesker i nærmere 50 demonstrasjoner verden over.
• Såkalte barnebortføringer har ved flere anledninger nådd overskriftene.
LES OGSÅ: Massiv utenlandsk støtte etter påstander om trosforfølgelse
Norge slutter seg til Haagkonvensjonen
Norsk barnevern har med andre ord en kommunikasjonsutfordring. Den norske ambassadøren i Litauen så seg nødt til å hyre et PR-firma for å bedre Norges omdømme.
Regjeringen har på sin side nå suttet seg til den såkalte Haagkonvensjonen fra 1996.
– Barnevernstjenestene får nå virkemidler som vil lette håndteringen av barnevernssaker med tilknytning til andre land, sier Solveig Horne (Frp) i en pressemelding på regjeringens nettsider.
Ifølge førsteamanuensis Elisabeth Gording Stang ved Høgskolen i Oslo og Akershus startet prosessen med å slutte seg til konvensjonen for flere år siden.
– Men det kan godt være alle medieoppslagene i senere tid har gitt fortgang i sluttfasen, sier hun til Vårt Land.
Alt i 2007 ba den rødgrønne regjeringen om en utredning om saken. Forslaget om å gjøre konvensjonen til norsk lov ble sendt på høring alt i 2013, opplyser Stang.
LES OGSÅ: Flere norske enn øst-europeiske barn hentes
Barn kan plasseres i utlandet av barnevernet
– Hva blir konsekvensene?
– Det er veldig vanskelig å si på forhånd, men konvensjonen åpner for å plassere barn på tvers av landegrenser. Vi må håpe at konvensjonen blir et instrument som lar oss samarbeide bedre på tvers av landegrenser.
Førsteamanuensen viser til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet også fikk utarbeidet er rundskriv før jul, som blant annet tar for seg hvordan barnevernet kan samarbeide med utenriksstasjonene i barnevernssaker tilknyttet andre land.
– Det ekstreme konfliktnivået i disse sakene viser behovet for å få på plass et rammeverk og å utarbeide prosedyrer, sier hun.
LES OGSÅ: Misbruk av ordet forfølgelse
Barnets beste og barnebortføring
40 land er tilsluttet Haagkonvensjonen. Alle landene i EU er med – deriblant nevnte Litauen og Romania.
Når konvensjonen trer i kraft 1. juli mener barne- og likestillingsminister Solveig Horne at Norge vil ha «verktøy som gjør at flere saker kan løses til barnets beste».
– Konvensjonen legger til rette for at forelder og barn fortsatt kan ha samvær og kontakt selv om barnet og den andre forelderen flytter til et annet land. Konvensjonen bidrar også til å forebygge barnebortføring ved at konflikten om foreldreansvar, bosted og samvær kan løses, slik at barnet kan få en mer stabil langvarig omsorgsløsning, sier Horne videre.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter
Noen av konsekvensene Haagkonvensjonen har for barnevernssaker
Konvensjonen legger følge regjeringen «til rette for samarbeid og informasjonsutveksling» om enkeltsaker mellom stater som har sluttet seg til den.
Regjeringen peker også på følgende:
• En barnevernssak «vil kunne overføres fra Norge til en annen konvensjonsstat dersom det er til barnets beste».
• «Barn kan plasseres i fosterhjem eller institusjon i et annet konvensjonsland som et frivillig tiltak». Foreldre og barn over 12 år må samtykke.
• Forelder med foreldreansvar må samtykke om et barn etterlates eller blir lenger i utlandet enn tidligere avtalt.
• Barn over tolv år må samtykke for å forlate landet uten forelder med foreldreansvar.
