Nyheter

Tror på flere ikke-religiøse innslag i kristne begravelser

Begravelsesbyråenes interesseorganisasjon ber kirken om å utvise mer raushet i møte med de etterlattes ønsker for gravferden. – Vi har alt abdisert, svarer kirkemusiker.

– Jeg utfordrer kirken til å vise litt mer raushet i møte med de pårørende, sier Gunnar Hammersmark, direktør for Virke Gravferd, hovedorganisasjonen for majoriteten av norske begravelsesbyråer.

Han opplever at de pårørendes ønsker for gravferdene stadig oftere ikke passer inn i kirkens rammer og ritualer.

LES MER: Prest dropper gjerne Jesus i begravelser

90 prosent

Fortsatt er antallet kirkelige begravelser i Norge svært høyt. 90 prosent av befolkningen har kirkelig gravferd, men det har vært en jevn nedgang siden 2004 da tallet lå på 94 prosent.

Stadig flere velger nå livssynsåpne og religiøst nøytrale seremonier når de får beskjed om at ønskene deres ikke er forenelige med kirkens form på gravferden. Hammersmark tror det er en trend som bare vil vokse seg større i årene som kommer.

– Det er en naturlig utvikling. De pårørende i dag har andre ønsker enn de pårørende for ti år siden. Hvis kirken skal henge med må de i større grad åpne for at familien kan bringe inn ikke-kirkelige innslag.

I dag er det opp til den enkelte prest å bestemme hvor mye liturgien og ritualene kan tøyes. Musikkinnslagene er det kantor som skal gi klarsignal for.

LES MER: Går ut mot gudløse begravelser

Kirken har abdisert

– Jeg synes vi allerede er svært rause, sier Olav Rune Bastrup, hovedtillitsvalgt for kantorene i Oslo.

Selv arbeider han som kantor i Grønland kirke, og spiller regelmessig i begravelser. Han mener at begravelsesbyråene langt på vei har overtatt hele regien på de kirkelige seremoniene.

– Det virker som om kirken har abdisert i møte med gravferdsfeltet. Begravelsene har i større grad blitt en event. Ønskene bryter med en kristen forståelse av hva en begravelse er. Det er et enormt personfokus, men lite snakk om at vi overlater den døde til Gud.

Bastrup har selv fått forespørsler om å spille sanger som «Fly me to the moon» og «Over the rainbow», og forstår ikke hvordan disse kan passe inn i en kirkelig tradisjon.

Han mener kantorenes rolle som musikalsk ansvarlig er på vei til å forsvinne.

LES MER: Leser aldri fra bibelen i muslimske begravelser

Redd for å si nei

– Vi blir ikke tatt på alvor. Jeg får bare en bestilling på musikken. Det er ingen som spør meg om jeg kan spille den eller hva jeg synes om den. Bevisstheten om at kirken skal ha siste ord er ikke tilstede blant byråene, sier Bastrup.

Han tror mange kirkemusikere ikke våger å sette ned foten på grunn av arbeidsforholdene de er bundet av.

– Dette er et stort frilansmarket. Det betyr at hvis du sier nei, så blir du ikke spurt neste gang. Da er det ikke så enkelt å skulle være den som krangler på musikkvalgene.

LES MER: Slik vil biskopene ha det

Ønsker ikke utvanning

Martin Enstad, leder i Presteforeningen, tror kirken må forberede seg på en fremtid hvor flere velger vekk kirken til fordel for livssynsåpne seremonier.

– Det følger av en utvikling hvor flere mennesker ikke føler seg hjemme i en religiøs tradisjon, eller at familiemedlemmene har valgt ulike religiøse rettinger, men ønsker å ha gravferden sammen.

Enstad er opptatt av at de pårørende møtes med forståelse og respekt, men at kirkens ritualer og liturgi ikke skal vannes ut som en følge av det.

– Det er ikke bare antallet kirkelige gravferder vi skal være opptatt av. Minst like viktig er det at disse gravferdene har et innhold og en karakter som er forenelig med kirkens budskap.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter