Forrige uke skrev VG at nesten halvparten av kvinner som tar abort er uten jobb, ifølge en studie ledet av professor og overlege på Kvinneklinikken ved Ahus, Anne Eskild. En av årsakene til dette kan være at det bare er kvinner i lønnet arbeid som har rett til foreldrepenger, ifølge Eskild.
– De som har mest fra før, får også mest når de får barn. Det er med på å forsterke forskjellen mellom familier, og bidrar til at noen barn ikke blir født. Det er det denne studien viser, sa forskeren til VG. Dersom foreldrepenger gjøres uavhengig av mors lønnsarbeid og dermed være like for alle, kan det gjøre at flere velger å få barn tidligere i livet, mener Eskild.
LES MER: Fire av ti har tatt abort flere ganger
Ikke planlagt
– Jeg tror ikke flere hadde fortsatt svangerskapet selv om de hadde fått bedre økonomisk støtte, sier psykiatrisk sykepleier og veileder i Amathea, Kristin Koldsland.
Hun viser til at det allerede finnes gode støtteordninger som skal ivareta barnet og foreldrene.
– Som alenemor i Norge sulter man ikke.
Kollega Charlotte Andersen er enig.
– Det viser seg ofte at de som trodde dilemmaet om å ta abort handlet om økonomi, finner ut at det egentlig handlet om andre aspekter, sier hun.
De jobber i den eneste virksomheten i Norge med primæroppgave å gi veiledning til kvinner som har blitt uplanlagte gravide. Årlig tar over 11.000 kvinner og menn kontakt med deres rådgivere over hele landet. Deres erfaringer er at holdninger og relasjonelle aspekter oppleves vel så viktige som økonomi for kvinnene som vurderer om de skal ta abort eller ikke.
LES MER: Savner fortellinger om abort
Barnefar
Gjennom Amatheas egen kartlegging av dem som oppsøkte veiledningstjenesten, fant de ut at behovet for å snakke om usikkerhet knyttet til barnefaren var like stort som behovet for å snakke om økonomi. I brukerundersøkelsen fra 2014 oppgav kun 17 prosent av de spurte brukerne at samtalen med veileder handlet om økonomiske rettigheter.
Andersen understreker at brukerundersøkelsen ikke sier noe om hva kvinnene bestemmer seg for etter samtalen. Den sier noe om hva som er viktig for kvinner som blir uplanlagte gravide, men de som har svart utgjør ikke nødvendigvis et representativt utvalg.
– Samtalene om forholdet til barnefaren handler ofte om at kvinnen er opptatt av ikke å gjøre noe mot hans vilje. Det er også mye usikkerhet knyttet til hva som vil skje videre med forholdet, uavhengig om hun tar abort eller ikke, sier Koldsland.
LES MER: Dette svangerskapet kan jeg ikke gjennomføre, tenkte Kristin Gunleiksrud Raaum
Familie viktig
Hennes inntrykk er at hensynet til barnefaren er en stor del av valget for de aller fleste, uavhengig om de har hatt sex én gang eller er i et fast forhold.
– Loven er klar på at kvinnen skal bestemme, enten hun er alene eller gift, men det er ikke så enkelt i realiteten, sier Koldsland.
Hun peker på at frykten for ikke å følge idealet om fast forhold, jobb eller «riktig rekkefølge» også spiller inn.
– Mange hadde ikke sett for seg livet slik, og tidspunktet med å bli gravid passer dårlig. Kanskje var planen å ta et friår og reise. Derfor tror jeg ikke flere hadde fortsatt svangerskapet selv om de hadde fått bedre økonomisk støtte.
7 prosent av respondentene har også oppgitt at veiledningssamtale knyttet til uplanlagt graviditet handlet om forholdet til familien. Det kan skyldes at en stor andel av klientene til Amathea er minoriteter.
– Der ser vi at forholdet til familien er viktig når de vurderer svangerskapet. Det handler om status: er man i et fast forhold, ikke gift eller gift kan ha betydning for hvordan familien vil reagere, og kan være viktig for den enkelte, sier Charlotte Andersen.