Forvaltningsreformen som Stortinget nå skal behandle, inneholder en rekke punkter som skaper en ramme rundt en kirke som er uavhengig fra staten.
Regjeringens verktøy er å gjøre endringer i dagens kirkelov. Kirkemøtet, som avvikles i Trondheim fra 6.-12. april, skal også behandle de viktige punktene for en mer selvstendig kirke:
Arbeidsgiveransvaret for prestene, prostene, biskopene og de tilsatte ved bispedømmerådenes og Kirkerådets administrasjon overføres fra staten til Den norske kirke.
LES OGSÅ: Helleland lover fortsatt landsdekkende kirke
• Den norske kirke blir eget rettsubjekt. Altså får kirken egen rettslig, selvstendig handleevne.
• Kirkemøtet bekreftes som Den norske kirkes øverste organ.
• Kirkerådet får rollen som utøvende organ for Kirkemøtet. Det kommer en egen lovbestemmelse om Kirkerådets ansvar for økonomien.
• Dagens paragrafer om bispedømmerådenes ansvar og oppgaver reduseres. I stedet skal Kirkemøtet i større grad bestemme og delegere oppgaver.
• Prestetjenestens uavhengige stilling får en egen plass i kirkeloven.
• Det lovreguleres at det fortsatt skal være prest i hvert sogn, prost i hvert prosti og biskop i hvert bispedømme.
• Kirkemøtet får egen lovhjemmel til å opprette en klagenemnd.
• Statens ansvar for finansiering av kirken skal gå frem av loven.
• Men kommunens økonomiske ansvar skal være som før.
• Det kommer midlertidige bestemmelser som sikrer at AFP-ordningen kan videreføres til de tidligere statsansatte.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland har tidligere i Vårt Land sagt at hun ønsker seg et bredt politisk forlik om forvaltningsreformen.
Å bryte opp svært lange bånd mellom stat og kirke er hennes første lovendring som ny kulturminister, etter at hun ble utnevnt like før jul.
– Det er ingen hvilken som helst sak som nå har gått i statsråd. Vi snakker om endring av bånd som går over 1000 år tilbake i tid. Fra vikingtiden – og til nå, sier kulturminister Helleland.
