Nyheter

Et hav av søppel

Hun vil ha slutt på den marine forsøplingen.

Bilde 1 av 2

Tirsdag arrangeres konferansen om marin forsøpling i Oslo.

– Hvordan står det til med norskekysten, Lise Gulbransen i Hold Norge Rent?

– Hvert år havner rundt 36.000 tonn søppel på norske strender og på havbunnen. En del av dette kommer med havstrømmene. Samtidig viser en ny rapport at det fra norske kilder hvert år dannes rundt 8.000 tonn mikroplast – små partikler som kan gjøre stor skade på livet i havet.

– Hva er opphavet til søppelet?

– Brorparten av det som frivillige samler inn, er uidentifiserte plastbiter. Vi finner mye isopor fra bygg- og anleggsbransjen – og syntetisk tau. Over 60 prosent av søppelet kommer fra land. Mange bruker toalettet som søppelbøtte, og særlig bomullspinner slipper unna renseanleggene.

LES MER: Nå må det offentlige tenke miljø når de kjøper inn

Plast er verst

– Hvilket avfall er verst?

– Plast. 75 prosent av søppelet er plast, og hvert år havner rundt åtte millioner nye tonn plast i havet. Plasten brytes sakte ned før den blir til mikroplast. Mikroplast både inneholder og tiltrekker seg giftige stoffer.

– Hvordan påvirkes livet i havet av alt søppelet?

– Fisker, fugl og sjøpattedyr vikler seg inn eller spiser plast, garn og annet søppel. Det kan føre til blødninger, kvelinger eller fordøyelsesproblemer. Plast dreper rundt 100.000 sjøpattedyr og én million sjøfugl hvert år.

– Hva må gjøres for å begrense forsøplingen?

– Et enormt spørsmål. Rydding er kjempeviktig, men først og fremst må vi sørge for at søppelet ikke havner i havet. Mange av landene som forurenser mest har stor befolkning, rask vekst og dårlige systemer for å håndtere avfall. Det er åpenbart at vi må jobbe videre globalt med å kartlegge søppelet, slik at målrettede tiltak kan settes inn.

LES MER: «Det grønne skiftet» ble årets nyord. Er vi med?

Verre å være feminist

– Det er mye snakk om ‘det grønne skiftet’. Er bevisstheten om havets betydning også på vei opp?

– Ja, mitt inntrykk er at havet er på dagsordenen på en annen måte enn tidligere. De 20 millioner kronene regjeringen har bevilget for 2016 til å jobbe mot marin forsøpling, beviser det. Men det er tunge prosesser som må til for å få reelle endringer.

– Hva er vår tids tabu?

– Det virker som om mange yngre mener at det å være feminist ikke er stuerent. Det synes jeg er skummelt, særlig med tanke på en del av holdningene i debattfeltene den siste tiden.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter