Når Vårt Land refererer saken med moskeen Imam Ali Senter i Oslo, er lovgiverne krystallklare. Dette sier de fire borgerlige partienes innvandringspolitiske talspersoner:
– Norsk lov må følges. Alt annet er uakseptabelt, konkluderer Venstres André N. Skjelstad.
– Vi forventer at alle trossamfunn respekterer norsk rett. Lovene vi vedtar er ikke veiledende, understreker Høyres Ingjerd Schou.
– Vil man bo i Norge, må man rette seg etter norske lover. Vi kan ikke tillate at forsamlinger bedriver selvtekt, forkynner KrFs Geir Toskedal.
– Norsk lov gjelder overalt i Norge, sier Frps Mazyar Keshvari.
KrF og Høyre roser Fylkesmannen i Oslo og Akershus for «gode vurderinger».
LES MER OM SHARIA-LOVENE HER: – Uten sharia vokser ekstremismen
Andre tanker
I 2016 sier Høyres talskvinne at det er Stortinget og bare Stortinget som i lovs form regulerer instituttene vigsel og skilsmisse.
– Selvsagt er det noen som kan ønske seg andre ordninger, men det åpner ikke norsk rett for.
I 2003 luftet en annen Høyre-kvinne helt andre tanker:
– Såfremt det er mulig å få samlet et bredt spekter av trossamfunn i et slikt råd, tror jeg det er realistisk. Et shariaråd er vel å merke ikke noe jeg bestemmer, men noe muslimer selv må ta initiativ til, sa Erna Solberg til Drammens Tidende.
Godkjenne skilsmisse
For 13 år siden var dagens statsminister kommunalminister i Bondevik II og tenkte høyt om et mulig shariaråd i Norge som særlig kunne hjelpe muslimske kvinner som søkte skilsmisse. Selv om islam er blant svært få verdensreligioner som åpner for skilsmisse, var det vanskelig å få aksept for at staten griper inn og godkjenner en skilsmisse, forklarte Solberg, og utdypet:
Et samtykke til skilsmisse oppfattes å tilhøre troens representanter, ikke staten. Høyres daværende kommunalminister trodde et shariaråd ville bringe muslimske forsamlinger sammen og føre til en modernisering av religiøs praksis.
LES OGSÅ: Ber UDI hjelpe kvinner som vi skilles
Lagt død
I 2011 foreslo lederen for Domstolsadministrasjonen at muslimske konfliktråd skulle få makt og offisiell status i Norge. Men han ble kontant avvist av daværende justisminister Knut Storberget (Ap).
I debatten som fulgte kontaktet NRK Erna Solberg og spurte om hun fremdeles var åpen for shariaråd i Norge. Høyres leder opplyste at saken hadde blitt lagt i skuffen:
– I min tid som kommunalminister ble det reist en diskusjon om hvordan vi får en norsk skilsmisse til å bli reelt akseptert i hjemlandet for muslimske kvinner. Denne ideen la jeg imidlertid død, og forslaget ble aldri fremmet, skrev hun i en e-post til NRK.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Fikk kritikk
Partilederen som to år senere dannet regjering med Høyre kritiserte Erna Solberg for bare å ha vurdert tanken om et eget shariaråd i Norge.
– Jeg synes det er problematisk at diskusjonen i det hele tatt ble reist, sa Frp-leder Siv Jensen til NRK.
Støttestraff
I dag sier Venstre at forsamlinger som setter til sides norsk lov må oppleve sanksjoner:
– De må miste statsstøtten, om de mottar slik støtte.
Frps Mazyar Keshvari går et steg lengre. Han viser til integreringsforliket som alle unntatt SV og MDG ble enige om i desember – siste punkt lyder slik: «Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse».
– På dette grunnlaget bør religiøse ledere som ikke støtter opp om integreringsarbeidet vises ut, mener Keshvari.