TEKSTVERKSTEDET 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN
«I am what I am» er en av 80-årenes mest kjente sanger. Den ble skrevet av Jerry Herman og har vært viktig for mange minoritetsgrupper. På en blek dag når man egentlig vil ikke ut av sengen, er det fristende å se seg i speilet, rette en usynlig neve ut i luftet og skrike ut i hverdagen: «Jeg er den som jeg er, jeg er så god som du og jeg hører til!»
Et nærværende vesen som presenterer seg
Men uttrykket «Jeg er den jeg er» har et langt eldre opphav. Den stammer fra fortellingen om Moses som gjette småfe på fjellet Horeb. I historien viser Gud seg for Moses som flammende ild som slår opp fra en tornebusk, men busken blir ikke fortært av ilden. 2. Mosebok 3 handler om Gud som har sett israelittenes nød og forteller Moses at han skal føre dem ut av Egypt. Men hvem er denne Gud? Gud svarer Moses med to navn. Gud svarer: «Jeg er den jeg er» og sier at det er «Jahve» som skal sende ham.
Hva betyr det at Gud er det som Gud er? Den hebraiske ehye aser ehye kan bety alt fra «jeg er» til «jeg vil bli», «jeg er fordi jeg er», «jeg er det som jeg er» eller «jeg skal bli det som jeg blir». Herren «som er» har mening og opphav i seg selv, og intet menneske kan fullt ut forstå Guds mysterium. Det mystiske vesen som åpenbarer seg for Moses i busken er et nærværende vesen som presenterer seg for andre. Guds navn er ikke et abstrakt substantiv, men et aktivt verb som forårsaker, skaper både alene og i fellesskap med andre, frelser, lever og gjør levende.
«I do belong»
I middelalder-mystisismen ble teologer som Mester Eckhart og Marguerite Porete opptatt av Guds navn i denne teksten. Eckhart beskrev Gud som er og åpenbarer seg i flammende tornebusk som boblende guddommelighet. Den er dynamisk, den finner seg i stadig bevegelse i treenighetens tre personer og så bobler den over inn i menneskenes verden. For Marguerite Porete har alt sitt opphav og vesen i Gud som beveger og endrer alt til transformativ kjærlighet.
Gud som er og åpenbarer seg som flamme i annen Mosebok lyser alt opp og transformerer det som lever. Og når man nynner den fine popsangen om viktig selvbekreftelse og setter den inn i perspektivet om Gud som er den som er, så trenger man ikke selv at være så perfekt til å være til som menneske.
«I am. I am somebody. I am. I do belong.»
Fra Horebs perspektiv er den siste setningen i sangen den viktigste. Teksten formidler at Guds utvalgte folk tilhører flammen og får sin hjelp fra den, sin godhet, styrke og identitet forvandlet i bobler og gnister til transformativ kjærlighet.
Søndagsskolen
- Eksodus: Teksten om Mose møte med Gud på Horeb kommer fra den annen Mosebok. Boken på latin og mange andre språk blir kalt Eksodus, som betyr «utferd», fordi den handler om israelittenes flykt fra Egypt.
- Horeb: Mosebøkene snakker om to fjells navn hvor Gud åpenbarer seg for Mose, Horeb og Sinai. Forskere er ikke enige om hvis de finns to navn på det samme stedet eller hvis fjellene var to. Tornebusken i den hebraiske tekst er kaldt seneh, som godt kan være en hentydning til Sinai. Plasseringen av fjellet Horeb er ukjent og debattert.
- Herren: På hebraisk Jahve (YHWH) som kommer fra verbet å være (hebr. haya). Gud «som er» og Gud som er «Jahve» betyr derfor det samme.
- Mester Eckhart (ca. 1260 – ca. 1327) var en dominikansk munk og mystiker. Han skrev om «Gud som den som er» i sin Eksoduskommentar. Jon Vetlesen redigerte et norsk utvalg av Mester Eckhart sine tekster, «Å bli den du er» i 2000.
- Marguerite Porete (d. 1310) skrev en bok på fransk om mystisisme og Guds kjærlighet. Hun ble brent for kjetteri i Paris med sin bok De enkle sjelers speil, men en ny interesse for hennes mystiske teologi har vokst frem i det siste århundret. Trond Kruke Salberg oversatte del av Poretes tekst til norsk i 2000.
Kilder: J.P. Hyatt: The New Century Bible Commentary: Exodus, William Eerdmans 1971, 75-78.