Nyheter

Anne Frank satt fri

Opphavsretten til en av de mest omtalte bøkene fra 2. verdenskrig er utløpt. Sytti år etter at den unge forfatteren døde i konsentrasjonsleir, er hennes innerste tanker allemannseie.

Samme år som Adolf Hitler døde, døde også et av de mest kjente av nazismens ofre, Anne Frank. Den unge jødiske jenta som dokumenterte sitt og familiens liv i skjul fra nazistene i Amsterdam.

Som tidligere omtalt utløp opphavsretten på Hitlers Mein Kampf 1. januar i år, 70 år etter Hitlers død, slik at hvem som helst kan gi ut boken som de ønsker. Nå er det duket for strid om rettighetene til Anne Franks dagbok.

Det franske parlamentsmedlemmet Isabelle Attard, og Olivier Ertzscheid ved universitetet i Nantes har begge publisert hele teksten på sine nettsider, skriver Haaretz. Publiseringen var varslet.

Det er også protesten til det Sveits-baserte Anne Frank Fondet, som har administrert rettighetene til nå.

Medforfatter

I europeisk opphavsrettspraksis utløper opphavsretten 70 år etter forfatterens død. Anne Frank-fondet som deler ut overskuddet av boksalget til veldedige formål, argumenterer for at Anne Franks far, Otto, også bør regnes som medforfatter.

Otto Frank, den eneste i familien som overlevde holocaust, bearbeidet Anne Franks to versjoner av dagboken til den boken vi kjenner i dag. Vinner fondet frem i retten vil opphavsretten forlenges til 2050, sytti år etter hans død.

I romjulen kom en domstol i Amsterdam frem til at teksten likevel kan kopieres og brukes til akademiske formål.

LES MER: «Anne Franks dagbok» ødelegges på japanske bibliotek

Nye opplag

– Anne Franks dagbok selger jevnt og trutt, sier Aschehougs backlist-redaktør, Vibeke Kjærstad Engen.

I 2010 ga forlaget ut en ny og utvidet versjon som inkluderer passasjer der Frank skriver om forholdet til moren og sin egen seksuelle nysgjerrighet, passasjer faren Otto utelot fra den originale utgivelsen. Boken trykkes i stadig nye opplag.

– Det er mye lettere å ta inn over seg historien til ett menneske, enn antall drepte, sier historiker og fagsjef ved Jødisk museum, Mats Tangestuen.

Han mener dagboken har betydning for formidling av jødisk historie, også utover dokumentasjonen av holocaust.

– Nesten like viktig er det at den normaliserer noe mange ser på som eksotisk, nemlig det å være jøde. Boken viser oss en normal ungpike.

LES MER: – Å oversette er som å stemme et instrument

God litteratur

Litteraturviter ved samme museum, Torill Torp-Holte, sier verket i sentrum av opphavskonflikten har store litterære kvaliteter.

– Den er et helt unikt selvbiografisk verk av en ung kvinne som ikke er forfatter når hun starter, men som blir det underveis.

Hun sier boken er overraskende god, og at det opplagt har bidratt til at den har fått så stor utbredelse.

– Den er intelligent skrevet, og unik i måten hun beskriver intrikate ting som oppstår innad i familien og med andre personer som er innom. I tillegg har den personlige historien fortalt over et så dramatisk bakteppe vært med på å fremme den selvbiografiske fortellermåten.

Hun tror boken har vært viktig motgift til holocaustfornektelse.

– Det tror jeg, selv om ingen kan bevise det. Boken er en bauta.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter