«Julen er en høytid som bygger på urett. Det blir jo nesten umulig å fortelle om Jesus som kom til de fattige og syke, når hele julen er en eneste stor demonstrasjon av vår rikdom».
Dette sto det i et opprop til menighetene i Bergen før jul i 1970. Bak oppropet sto det en gruppe ungdommer med navn som nå er velkjente: Dag Hareide, Erling Pettersen og Rune Larsen.
Jesusvekkelsen
Jeg har nettopp lest boken «Jesusvekkelsen – en fortelling fra 70-tallet», som kom ut på Vårt Lands forlag i år. Et av de første utslagene av Jesusvekkelsen her i landet var aksjoner mot den kommersialiserte julefeiringen.
LES OGSÅ: Hvor ble Jesusvekkelsen av?
I Oslo ble det organisert «Alternativ jul i Jakobskirken første gang i 1969. Kristne ungdommer og gatas folk feiret jul sammen i kirkebenkene. Jeg husker at jeg foreslo for hun som nå er min kone at vi skulle holde julekveld der.
– Men skal mor og moster sitte alene på julekvelden? spurte hun. Jeg måtte innse at det ikke ville være riktig å la mine nærmeste få en ensom jul fordi jeg ville feire jul med god samvittighet.
Gode verdier
Aksjonene mot ukristelig julefeiring er forsvunnet. Halvhjertet moralisering mot julefeiringen forekommer fortsatt, noen ganger også her i avisen. Men den moralske kraften fra 70-tallet er borte: Vi sitter i kommersialiseringens glasshus, noen hver.
LES OGSÅ: Alternativ jul feires fortsatt
Vi har jo også innsett at julefeiringen har noen gode verdier: Raushet og fellesskap er det ellers ikke for mye av i samfunnet. Men ekte gavmildhet og ekte omsorg bestemmes ikke av hvor mange penger vi bruker.
Ekte gaver
På 80-tallet arrangerte Graham Kendrick julemarsjer i England. Jeg oversatte den gangen noen av hans sanger. Familiekoret jeg ledet sang dem på kjøpesentre i Oslo før jul. I en av dem heter det:
«Himlens skatter varer lenger enn hva du får kjøpt. Ekte glede, fred i hjertet er i krybben svøpt».
Er vår julefeiring virkelig kristen? Det spørsmålet kan ikke være foreldet.
