Fredag kunne Aftenposten fortelle historien om at Aps nestleder Hadia Tajik hadde møtt Hege Storhaug i avisas regi. Aftenpostens egen nyhetssak var vinklet på at Tajik ønsker seg et hijabforbud i barneskolen.
«Heia Hadia Tajik»
Etter at Aftenpostens sak kom ut på nettet, tok det ikke lang tid før saken lå ute på alle de store nettavisene. Det varte heller ikke lenge før Erik Stephansen i nettavisen skrev kommentaren «Heia Hadia Tajik».
Stephansen var blant de som tidligere støttet kravet om at Tajik måtte svare for seg, da den såkalte «Jeanette» og Human Rights Service avkrevde svar om Tajiks ekteskap.
«Som en ansatt i Human Rights Service»
De spurte om mannen hennes hadde konvertert til islam da de giftet seg, slik konservative muslimske miljøer avkrever, for å gifte seg med en muslimsk kvinne.
Det hele endte med at Tajik gikk ut og avviste dette. Hun skrev: «Slik er det: Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim».
Den gangen jublet Stephansen. Det gjorde også Hege Storhaug. Nå gjentar begge hyllesten til Tajik. Til Aftenposten sier Storhaug at Tajik snakker som «en ansatt i Human Rights Service».
Lite konkret politikk
Dermed har Tajik oppnådd noe viktig: Heiarop fra Storhaugs miljø. Et miljø hun tidligere ikke fikk støtte fra.
Det interessante spørsmålet er hvorfor de jubler?
Uten å så tvil om Tajiks bekymring for at små jenter må gå med hijab, er det lite konkret politikk i det hun sier.
Tajik vet godt at partiet er splittet
Ikke overraskende understreker Ap-nestlederen at hijabforbudet for småjenter ikke er diskutert i Arbeiderpartiet. Hun vet svært godt at Ap er splittet i spørsmålet.
I 2013 endte partiets landsmøte opp med en slags kompromissløsning:
Et forbud mot religiøse hodeplagg «innenfor enkelte offentlige myndighetsroller». I programmet blir dette konkretisert som «politi, påtalemakt og dommere».
Sikre støtte
Til Aftenposten ville Tajik ikke konkretisere hvordan hun ser for seg et forbud, men hun antyder at det kan være nok å «sikre at rektor opplever at han eller hun har nok ryggdekning» til å ta opp saken på egen skole.
Dermed er Tajiks signal nettopp det: Et signal.
Noe av grunnen til at Tajik er vag, kan være at Justisdepartementet tidligere har uttalt at et forbud kan være i strid med både Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen.
Dessuten er det langt fra uproblematisk med tanke på religionsfrihet.
Radikalisering
Et annet moment som Tajik garantert har i bakhodet er at flere mener et forbud, som i praksis vil gjelde muslimske jenter eller kvinner, kan føre til sinne og dermed radikalisering i enkelte miljøer.
Hvis Tajik til slutt konkluderer med at hun ønsker en lovendring, er det dessuten ikke gitt at hun får flertall hverken i Ap eller på Stortinget. Det er interessant å merke seg at politikere både i Høyre og SV holder en viss avstand til utspillet.
Symboltungt
Når oppslaget om Tajik likevel vekker så mye interesse, er det mest fordi hun strekker en hånd ut til Hege Storhaug.
Det er symboltungt når den mest markante muslimske politikeren i Norge går i dialog med landets mest markante islam-kritiker.
Uansett om Tajiks forslag får konkret innhold eller ikke, har hun nådd inn til miljøer som tradisjonelt ikke har heiet på henne.
Det i seg selv kan dempe konfliktnivået i norsk debatt om islam, og gjøre dialogen mer fruktbar.
Det er utelukkende et gode.