Generalsekretær Øystein Magelssen i Norges KFUK-KFUM skrev en tydelig beskjed på sin Facebook lørdag kveld:
«Vi (KFUK-KFUM) har i lengre tid vært i dialog med UDI om mulige tiltak. Så langt har vi valgt å bistå på andre måter, men flere av våre store leirsteder kan og bli benyttet, men slik de er - med kapeller, vår logo og kristne symboler. En avtale om noe annet er uaktuelt. Tydelighet på egen identitet er i seg selv, ikke til hinder for åpenhet og tolerant omsorg.»
– Jeg håper denne debatten vil gi Utlendingsdirektoratet (UDI) noen nye perspektiver på hva som er det vesentlige å holde fast i, sier Magelssen til Vårt Land.
LES OGSÅ: KrF ber Justisministeren tillate kors
Ikke aktuelt å fjerne
Flere kristne leirsteder tilbyr nå asylplasser. UDI krever imidlertid at de fjerner kors, Jesus-bilder og andre religiøse symboler hvis de skal få lov til å huse asylsøkere. På tross av massiv kritikk de siste dagene bekreftet UDI i helgen at det ikke kommer på tale å endre retningslinjene.
Bakgrunnen for at korset må fjernes hvis et leir- eller stevnested skal godkjennes som asylmottak, er at UDIs regelverk sier at «rommet som tilbys asylsøkerne, skal være religionsnøytralt, og det skal kunne disponeres av alle beboere som ønsker det».
– Det er viktig å spesifisere at dette gjelder alle religiøse symboler, og ikke bare de kristne, sier presserådgiver Vibeke Schjem i UDI til avisen Dagen, som skriver at direktoratet ikke har planer om å gå bort ifra praksisen.
LES OGSÅ: Kirke i Malmö huser asylsøkere
Lederen av Sarons dal kjører samme linje som Magelssen. Senteret kan bli et av landets største asylmottak dersom de tar imot 1.000 asylsøkere, ifølge NTB. Daglig leder Rune Edvardsen sa lørdag at korsfjerning ikke blir aktuelt.
«UDI bestemmer og er ansvarlig for hvilke haller og fasiliteter de ønsker å ha. Men hos oss regjerer det kjærlighet og ønske om hjelp til flyktninger og myndighetenes mangel på plasser. Kjærligheten kommer fra Korset og det blir hengende så lenge jeg er leder,» skrev Edvardsen på sin Facebook-side i helgen.
LES OGSÅ: – Solberg risikerer «skap-araber» som sitt ettermæle
Tydelighet og toleranse
– Hvorfor er denne saken viktig for dere, Øystein Magelssen?
– Det handler om å være tro mot det som er vår identitet. Et viktig grunnleggende moment er at det går fint an å kombinere oppriktighet, tydelighet med respekt og toleranse for andres verdier og trospraksis.
Han viser til organisasjonens brede erfaring i arbeidet internasjonalt.
– Vi står i nært partnerskap med organisasjoner i andre land som har andre verdier og holdninger, men muligheten til å samarbeide og lykkes i prosjekter blir ikke hindret i at vi er klare på vår kristne identitet.
LES OGSÅ: UDI sier nei til religiøse mottak
En krevende jobb
Magelssen mener det er umulig ikke å formidle holdninger og verdier, selv om alle symboler fjernes.
– I vår norske samfunnsdebatt fremholdes viktigheten av livssynsnøytralitet som et ideal, men det blir fort en illusjon. Vi formidler alltid holdninger og verdier. At omsorg blir utøvd i et arbeid som har et kristent stempel har lang historie.
– UDI fastholder kors-nekt i alle asylmottak, hva mener du de bør gjøre, Magelssen?
– UDI har en svært krevende jobb, men det store flertallet av de som kommer til landet vårt er troende mennesker og vi må også møte det åndelige behovet disse menneskene har. Vi som representerer kristne grunnverdier har kompetanse som er verdt å benytte. Så lenge vi ikke misbruker eller påtvinger andre en praksis, har ikke UDI noe å frykte dersom det er noen religiøse symboler på de midlertidige mottakene.
Hans Olav Syversen (KrF) vil nå vite om justisminister Anders Anundsen stiller seg bak UDIs krav og har sendt et skriftlig spørsmål til justisministeren om hva han vil gjøre i saken. Det må besvares innen seks virkedager.