Nyheter

KrF ber Justisministeren tillate kors

Hans Olav Syversen, leder av finanskomitéen på Stortinget ber Anundsen instruere UDI om å snu i korsnekt.

Bilde 1 av 2

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Flere kristne leirsteder tilbyr nå asylplasser. UDI krever imidlertid at de fjerner kors og Jesus-bilder hvis de skal få lov til å huse asylsøkerne.

Lørdag formiddag sendte Hans Olav Syversen (KrF), leder av finanskomitéen på Stortinget, spørsmål til justisminister Anders Anundsen.

Syversen reagerer skarpt på reglene til UDI:

– Først appellerer man landet rundt for å få tak i mottaksplasser. Så er det noen som svarer på den appellen, og stiller leirsteder til disposisjon. Så er myndighetene blitt så fintfølende at de kan ikke brukes, fordi det er et kors og andre symboler som gjør at man sier nei, sier Syversen og legger til:

– Vi snakker altså om å bygge brakkebyer, men nekter samtidig leirsteder å huse asylsøkere fordi det er kors på vegger. Jeg mener: Enten har man behov for plasser, eller så har man det ikke. Og slik jeg har møtt asylsøkerne, er det ikke dem som har bedt om dette.

LES OGSÅ: Kirke i Malmö huser asylsøkere

Storm på sosiale medier

Et av stedene som nå korsene må ned fra, er Tømmerneset leirsted, som drives av Norsk misjonsselskap (NMS) i Troms. Avisen Dagen fortalte fredag at de kan ta i mot 45 asylsøkere, men at de da må fjerne alle kors og Jesusbilder:

– Dette står i retningslinjene fra UDI, og det er bestemt av NMS at vi skal følge dette pålegget, sa daglig leder Rakel Elverum på Tømmerneset leirsted til avisen.

På sosiale medier skapte denne nyheten umiddelbart reaksjoner.

Det er de samme aktørene som reagerte i sosiale medier etter at NRK-profil Siv Kristin Sællmann ble bedt om å droppe korset, som nå har begynt å røre på seg igjen: Ja til å bære korset.

– Misforstått engstelighet

Hans Olav Syversen vil nå vite om justisminister Anders Anundsen stiller seg bak UDIs krav og har sendt et skriftlig spørsmål til justisministeren om hva han vil gjøre i saken:

"Er dette krav justisministeren stiller seg bak eller vil han be UDI endre praksis?"

Spørsmålet må besvares innen seks virkedager av Anundsen, som Stortingspraksis er.

LES OGSÅ: Monsteret som kupper adventstiden

– Hvorfor reagerte du ikke tilsvarende da en moské ble nektet å huse flyktninger i september?

– De må gjerne være i en moske for meg, sier Hans Olav Syversen og legger til:

– Det som er viktig er at man følger UDIs rammebetingelser, men i denne saken opplever jeg at UDI former dem utfra en misforstått engstelighet. Jeg har vondt for å tro at noen av asylsøkerne er så ømfiendtlige som det UDI tror. Og hvis så er, tror jeg man må realitetsorientere seg. I Norge har vi dialog mellom religioner og er i hverandres gudshus.

LES OGSÅ: – Kringskastingsrådet burde satt makt bak kravet, skriver Alf Gjøsund

– Tvangstrøye om sekularitet

Som Vårt Land har meldt, har Norsk luthersk misjonssamband (NLM) tilbudt flere tidligere leirsteder som mottak. Organisasjonen har allerede i flere år drevet et mottak ved Hamar.

Informasjonsleder Espen Ottosen sa i september dette da det ble klart at UDI hadde sagt nei til å huse folk i en moské i Oslo:

– Det kan være problematisk å innkvartere folk i en moské eller en kirke. Fordi disse bygningen er primært laget for religiøs virksomhet.

LES OGSÅ: – Solberg risikerer "skap-araber" som sitt ettermæle

– Er ikke NLMs leirsteder også det?

– Jo. Leirstedene som sådan er det. Men ikke internatene og overnattingsfasilitene. Vi har dessuten lang tradisjon for å leie ut enkeltrom og bygg på kommersiell basis, bemerket han.

Ottosen understreket at «det er viktig å vise respekt for at flyktninger har ulik religiøs bakgrunn».

– Men idéen om livssynsnøytralitet blir ofte til en tvangstrøye og et ideal om sekularitet, la han til.

LES OGSÅ: UDI sier nei til religiøse mottak

– Skal kunne brukes av alle

UDIs regler er begrunnet med at overnattingstilbudet skal være verdimessig nøytralt.

– Det vil si at det ikke bærer preg av å tilhøre en spesiell religion eller livssyn. Botilbudet skal kunne brukes av alle mennesker som søker asyl i Norge, uavhengig av opprinnelsesland, politisk ståsted, religion og livssyn. Dette gjelder både faste og midlertidige mottaksplasser, også akuttplasser, skrev avdelingsdirektør Christine Wilberg UDI i en epost til Vårt Land tidligere i høst.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter