Kulturdepartementets forslag om å endre loven om støtte til tros- og livssynssamfunn har fått slakt i alle høringsinstanser. Likevel sikrer Venstre regjeringen flertall.
– Direkte til prestene
– Regjeringen har kommet fram til at det ikke er i strid med Grunnloven, og vårt utgangspunkt er derfor å følge regjeringen, sier Iselin Nybø i Venstre.
Nybø begrunner det med at tilskuddet går direkte til prestene.
– Pengene er ment til å kompensere for prestenes boplikt, og er ikke et tilskudd som er gitt til Den norske kirke, sier Nybø.
Hun er Venstres medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, som skal behandle lovforslaget. Stortingspartiene har frist til onsdag kveld med å avklare sine standpunkter i saken, men ikke alle har bestemt seg ennå.
Boplikten forsvinner, prestene får lønnsøkning
Bakgrunnen for ønsket om en lovendring er at prestene i Den norske kirke har fått en lønnsøkning på om lag 50.000 kroner hver, som følge av at boplikten opphørte i september i år. Det betyr et samlet tilskudd til folkekirkeprestene på nesten 70 millioner statlige kroner.
Den generelle regelen er at alle tros- og livssynssamfunn skal få like mye penger per hode som Den norske kirke får. Men regjeringen, med kulturminister Thorhild Widvey i spissen, ønsker å innføre et unntak fra denne regelen.
– Komplisert sak
Vårt Lands ringerunde til partiene tirsdag viser at det, utenom regjeringspartiene, kun er Venstre som har bestemt seg for om de vil støtte lovendringsforslaget.
Kristelig Folkepartis representant i komiteen, Anders Tyvand, sier de først må diskutere saken internt i partiet på onsdag.
– Vi har ikke har tatt noen avgjørelse ennå, og derfor kan jeg ikke si noe om hvordan KrF har tenkt å svare. Jeg tror nok at det er usikkerhet i flere partigrupper på hva man skal gjøre i denne saken.
– Hvorfor det?
– Det er en litt komplisert sak, fordi det handler om et tilskudd som tidligere har vært skjult, men som nå konverteres til et tilskudd i kroner og øre. I tillegg er det prinsipielle sider ved saken som likebehandlingsprinsippet. Samtidig er det vanskelig å avgjøre fordi Den norske kirke har noen oppgaver som går utover det de andre tros- og livssynssamfunnenes har ansvar for.
– Aner ikke hva konklusjonen blir
– Når kommer KrF til å bestemme seg?
– Jeg vet ikke, men vi skal diskutere det på gruppemøtet internt som varer til halv fem på onsdag. Men jeg aner ikke hva konklusjonen blir samlet sett fra stortingspartiene, sier Tyvand.
Høyres medlem Kristin Vinje ønsker ikke å uttale seg om saken. Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien sier at hennes parti ikke har bestemt seg ennå.
– Ikke i strid med Grunnloven
– Alle høringsinstansene er imot forslaget. Hvorfor hører Venstre ikke på dem, Iselin Nybø?
– Selvfølgelig skal vi høre på hva de sier, men mange peker på Grunnloven og hvorvidt lovforslaget er i strid med den. Nå er det vurdert til at det ikke strider med Grunnloven, og da legger vi det til grunn. Eventuelle bestemmelser nå kan også få konsekvenser når lignende spørsmål i skillet mellom stat og kirke skal tas opp senere, sier Nybø.
– Hva legger du i det?
– Det er flere saker kirken skal gå gjennom senere som en del av skillsmissen med staten, for eksempel pensjon. Det er ikke store summen i denne runden, men det kan bli mer ved senere runder. Men økonomien handler om hvordan du tolker lovbestemmelsen. Vi kan ikke begynne å tolke den selv. Utover det har jeg ingen kommentarer.
– Forslaget har også blitt beskyldt for å handle om å spare penger. Hva mener du om det?
– Det handler om hva man legger i Grunnloven og hvordan den tolkes.
Ber om likebehandling
Det er nettopp prinsippet om likebehandling som blir dratt frem som argument mot lovendringsforslaget i høringsrunden. Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd (NKR), som er paraplyorganisasjon for de fleste norske kirkesamfunn, har tidligere uttalt til Vårt Land at forslaget bryter mot Grunnlovens prinsipp om likebehandling av tros- og livssynssamfunn.
Siden har hele bredden av norske tros- og livssynsaktører argumentert mot Kulturdepartementet. I september avviste også Kirkerådet i Den norske kirke forslaget om lovendring for å unngå at økte bevilgninger til Den norske kirke skal utløse midler til andre tros- og livssynssamfunn.
– Utgangspunktet for vår uttalelse må være solidaritet med andre tros- og livssynssamfunn, sa Kirkerådets nestleder, Kristin Gunleiksrud Raaum, til Vårt Land i september.
«Norges Kristne Råd ber Stortinget bekrefte sin tidligere uttalte intensjon om at prinsippet om økonomisk likebehandling fortsatt skal være et bærende prinsipp i statens tros- og livssynspolitikk», skriver NKR i sin høringsuttalelse til Kulturdepartementet.
«Dersom Regjeringen skulle finne på å fremme dette lovendringsforslaget for Stortinget, har vi tillit til at de folkevalgte (...) ser det urimelige i dette».
Det har så langt ikke lyktes Vårt Land i å få svar fra Arbeiderpartiet.