Nyheter

Asylavtale på plass – dette laget strammer inn

Frp jubler for seier for «30 års kamp» for strengere innvandringspolitikk. Mens resten av topplaget vektlegger samholdet.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Jeg er veldig glad for at Norge har et politisk system som klarer å samle seg, sa Høyres Trond Helleland.

Han var «vertskap» for forhandlinger om et asylforlik, der målet var rask og bred politisk respons mot en økende asylstrøm. Det handler om krympede ytelser, mer midlertidighet, raskere utsendelser, mer effektivitet. Men også litt ekstra omsorg rundt enslige asylbarn.

Da avtalen med 18 konkrete og umiddelbare tiltak ble presentert i Stortingets vandrehall i ettermiddag, var den største opponenten – Frp – med på lagbildet.

– Dette viser at det Frp har arbeidet for i 30 år har fått gjennomslag, lød det triumferende fra partiets parlamentariske leder, Harald T. Nesvik, til pressen etterpå.

Frp betegner enigheten som et «fullt gjennomslag». Norge skal ikke fremstå som «ekstra lukrativt».

LES KOMMENTAREN: Frp til kamp for seieren

Slik gjør de

Spesielt sentrumspartiene har problemer med å fordøye Frps fortelling, selv om listen over tiltak strammer inn. Eksempelvis så skal man:

Prioritere rask retur av personer med avslag. Redusere anketid. Fortløpende vurdere innstrammende paragrafendringer.

Opprette en hurtigfil for kriminelle asylsøkere – med rask retur. Gi returarbeidet ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.

Suspendere 15-månedersregelen inntil videre. Endre oppholdstillatelser om grunnlaget for midlertidig beskyttelse faller bort.

Sikre at ytelsene til asylsøkere ikke gjør Norge «økonomisk attraktiv». Kontantytelser kan erstattes med betalingskort som kan innløses i mat og klær. Direktefly til de viktigste avsenderlandene.

Legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak. Opprette egne omsorgssentre.

Fremme lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer og stramme inn familieinnvandring.

Jobbe frem botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser.

LES OGSÅ: Hareide distanserer seg fra Frps seiersfortelling

100.000

Avtalen forplikter også partiene til å finne tiltak for å forbedre integreringen – og styrke kommunenes mottaksevne. Slike tiltak var forutsetning for at regjeringssiden fikk Sp, Venstre, KrF og Ap ved sin side. SV og Miljøpartiet De Grønne står utenfor forliket.

Samme dag fastslo UDI at Norge må gjøre klare 100.000 mottaksplasser neste år.

– Det som skjer setter oss på prøve – og den prøven skal vi bestå. Tiltakene her tegner et bilde av et bredt forlik, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Men er bildet av Frp som den store seierherren riktig?

– Dette er et forlik som 161 av 169 stortingsrepresentanter stiller seg bak. Punktet om ytelser har Frp fått gjennomslag for, men det er helt annerledes formulert enn i Frps opprinnelige forslag.

For Hareide og KrF var det å innføre et botidskrav for mottak av kontantstøtte mest krevende.

– Vi mener at valgfriheten må kunne gjelde alle, men for mange som ikke har bodd her så kan også et barnehagetilbud virke mer inkluderende.

LES OGSÅ: Frp avfeier tvil – vil stille seg bak et asylforlik

Grande nedtoner

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier han er tilfreds med at Frp nå er limt til den store bredden i norsk politikk. Venstre-leder Trine Skei Grande nedtoner at det liberale partiet hun leder, har gått langt i å sluke uønskede innstramminger.

– De vanskeligste tiltakene godtok vi jo da vi godtok asylavtalen med regjeringspartiene.

– Den gang var det harde fronter og kamp om detaljer. Er det ikke paradoksalt at asylpolitikk nå omtrent flyttes i løpet av en uke?

– Nei, for innstrammingene i forliket ligger jo alt i asylavtalen. Den har regjeringen brukt over to år på å gjennomføre. Nå får de enda et spark i baken.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter