Nyheter

Kjemper for sitt Fadervår

I Spjelkavik menighet i Ålesund er det grasrotopprør for å beholde den gamle versjonen av Herrens bønn.

– Det er et enormt engasjement. Det er som et folkeopprør, sier Sissel Røsberg på telefon fra kjøpesenteret på Moa, utenfor Ålesund.

Hun leder underskriftsaksjonen som slåss for at menigheten fortsatt skal be Fadervår, og ikke 2011-versjonen som heter «Vår far». Røsberg har akkurat tatt imot underskrift nummer 1.103 når Vårt Land ringer.

– Folk takker og takker for at noen tar ansvar. De er så lei seg for at Fadervår forsvinner. De kaller det et ankerfeste for barnetroen. At bønnen betydde så mye for folk er overveldende, sier Røsberg, som i dag skal overrekke underskriftene til menighetsrådet.

LES OGSÅ: – Språklige endringer i Fadervår er viktigere enn grunnlovsendringer.

Blir fremmedgjort av nye ord

Det var Sunnmørsposten som først omtalte ønsket om å beholde 1978-versjonen. 19. oktober vedtok menighetsrådet med åtte mot én stemme at de skal innføre 2011-versjonen av Herrens bønn.

Det fikk mange til å reagere, blant andre menighetspedagog Kathinka Røsberg Møller. Hun tok initiativ til underskriftsaksjonen som Røsberg nå leder.

– Den setter i gang sterke følelser hos oss, og når ordene plutselig blir nye, tror jeg mange vil føle at de mister noe. At de kan bli fremmedgjorte, sa Møller til Sunnmørsposten i forrige uke.

Saken var oppe også for tre år siden. Den gang ble det også levert inn underskrifter. Møller mener menighetsrådet ikke har vært flinke til å informere menigheten om arbeidet.

LES OGSÅ: Ungdommen vil ha gammelt Fadervår

– Mer enn bare ord

Aksjonsleder Røsberg forklarer engasjementet sitt med at Fadervår ikke bare er noen ord.

– Det er en del av den kristne kulturarven. Folk blir fremmedgjort og lei seg når de kommer til en kirke med den nye versjonen. De blir forvirret og stille, sier hun.

– Kunne du blitt vant med den nye versjonen?

– Det kunne jeg sikkert blitt, men jeg tenker ikke bare på meg selv. Dette går utover min personlige mening. Engasjementet er for folket på grasrota, sier hun.

Tilbakemeldingene hun har fått fra de handlende på Moa, er at de «endelig har fått en plass de kan si sin mening».

Det er ikke bare de eldre som ønsker å holde på Fadervår, så argumentet om at den nye versjonen er bra for nye generasjoner, faller ikke i god jord hos Røsberg.

– De er mange yngre folk som har oppgitt alderen sin for å markere at dette ikke bare er fra gamlingene. De er reflekterte og engasjerte. «Vi er ikke dumme, vi skjønner ordene selv om de er litt gammeldagse», sier de, forteller hun.

LES OGSÅ: «Kjære Gud. Du vet hva jeg mener.»

Som de fleste andre

Menighetsrådsleder i Spjelkavik menighet, Ketil Hjelset, skjønner at Fadervår vekker følelser, men han tror ikke at underskriftskampanjen vil endre synet i menighetsrådet.

– Det har selvsagt vært ulike synspunkt, men vi har nå trukket en konklusjon som går ut på at vi i likhet med de aller fleste av landets menigheter skal ta i bruk den nye bibeloversettelsen, sier han til Sunnmørsposten og minner om at en menighet ikke er et meningsfellesskap, men et trosfellesskap.

Han avviser at menighetsrådet har forhastet seg i saken. Den har blitt behandlet både i stabsmøter, menighetsmøter og møter i menighetsrådet.

LES OGSÅ: 'Kropp' og 'ung jente' i ny bibeloversettelse

Ville ikke ha hverdagslig gud

Fadervår har engasjert andre steder også. I fjor leverte engasjerte ungdommer i Fosnes i Nord-Trøndelag et ønske til menighetsrådet om å beholde den gamle versjonen. Under gudstjenestene overdøvet de presten, som leste den nye versjonen.

– Vi hadde god dialog og syntes det var positivt med engasjement. Ungdommen ønsket å bruke den mer høytidelige tiltaleformen. De ønsket ikke en hverdagslig gud, forteller menighetsrådsleder Toril Ofstad Holthe.

Dermed ble det laget en prøveordning der Fadervår ble beholdt ett år til. Nå er perioden slutt, og saken skal opp på menighetsrådets bord i løpet av desember eller januar.

– Jeg må si som sant er: Jeg leser fortsatt versjonen med «Helliget vorde ditt navn», så jeg skjønner ungdommen godt. På den andre siden: Vi må være åpne for nye ting, og man kan ikke bare legge sin personlige mening til grunn, så jeg har ikke konkludert, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

To av tre bruker 2011-versjonen

En rapport fra KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, fra 2014 om liturgireformen i fem bispedømmer, viser at 62 prosent av menighetene hadde begynt å bruke «Vår far».

– Jeg antar at andelen som har valgt den nye versjonen har steget ytterligere, siden flere vurderte å skifte da undersøkelsen ble gjort, sier Seksjonsleder, seksjon for gudstjenesteliv og kultur, Hans Arne Akerø.

Hans inntrykk er at det har vært mindre konflikt rundt innføringen av 2011-versjonen enn da 1920-liturgien ble byttet ut med 1978-versjonen. Da ble alle tvunget til å gå over til den samme versjonen.

I dag står menighetene fritt til å velge mellom de tre variantene fra henholdsvis 1920, 1978 og 2011. KIFO-rapporten viser at i Nord-Hålogaland bispedømme har 6 prosent av menighetene valgt den eldste versjonen.

– Hvorfor er Herrens bønn så viktig?

– Det er en bønn som man gjerne vil be i den versjonen man har lært seg. Jeg synes det er en naturlig konservatisme i det. Samtidig er det en bevissthet blant menighetene om at bønnen også skal formidles til nye generasjoner og at de derfor vil ha en nyere språklig versjon, sier Akerø.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter