«Jeg er kristen! Og jeg tror på bønn! Og jeg tror at det nytter! Og det sårer meg at du sier til meg at den tiden jeg bruker på å vende meg til Herren, er nytteløs. Det sårer meg at du bruker så mye energi på å hindre meg i å gjøre noe.»
Det skriver Dina Valberg (22) fra Larvik på Aftenpostens Si;D-side.
I løpet av et par dager etter terrorangrepet i Paris er det postet over seks millioner innlegg på sosiale medier hvor folk oppfordrer til å #PrayForParis.
Men ikke alle setter like stor pris på engasjementet om å folde hender.
Charlie Hebdo-tegneren Joann Sfar har lagt ut en tegning på sin Instagram-konto med teksten: «venner over hele verden takk for #PrayForParis, men vi trenger ikke mer religion! Vår tro handler om musikk! Kyss! Livet! Champagne og glede! #ParisisaboutLife.
Andre har postet bilder med teksten «Pray for Paris» der «pray» er strøket over og byttet ut med «fight» eller «act».
LES MER: Falske bilder spres på nett
Vil hjelpe
Dette provoserer Valberg.
– Jeg er sjokkert og såret over at folk velger å bruke energi på å kritisere, i stedet for å mane til samhold, sier hun.
Selv satte hun seg ned dagen etter terrorangrepet og skrev et langt innlegg på Aftenpostens debattside for ungdom:
«For meg er det noe mer enn tanker, medfølelse og solidaritet. Det er en kamp i en åndelig virkelighet. Det er virksomt. Jeg prøver faktisk bare å gjøre noe. Å bidra. Å hjelpe».
LES MER: – Vi mangler språk for å håndtere det onde
– Jeg er ikke hårsår
Noe av det som provoserer henne mest, er uttalelser om at religion er opphav til det hele. Hvorfor skal vi be til en Gud som har forårsaket dette? spør flere.
– Jeg kan forstå reaksjonene, men man trenger ikke rakke ned på andre av den grunn.
– Hvilke reaksjoner har du fått etter at du postet innlegget?
– Jeg ber jo om bråk når jeg skriver om bønn i Aftenposten. Og jeg har fått en del kritikk for å være hårsår. Men det var ikke derfor jeg skrev det. Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot hvordan vi behandler hverandre i etterkant av slike hendelser.
Hun har også fått støtteerklæringer, både av kristne og ikke-kristne.
LES MER: «Vi kan ikke tillate oss bare å sørge», skriver Helge Simonnes
Ber for gjerningsmennene
– Hva ber du om i en slik situasjon?
– Jeg har en bønnebok hvor det er lagt inn egne bolker med generelle bønner for mennesker som er undertrykt og utsatt for vold. Den bruker jeg. Også ber jeg konkret for de som er rammet, om at de må få stryke og se Guds kjærlighet midt oppi det hele. I tillegg forsøker jeg å be for de som gjør dette, selv om det er vanskelig. Tenk om de hadde møtt Jesus og endret kurs, da hadde mye skjedd, sier hun.
– Du skriver at vi både må be og handle. Hvordan skal vi handle?
– Først og fremst skrev jeg dette slik at vi ikke skal bruke bønn som en unnskyldning for ikke å gjøre noe aktivt. Men vi kan alle være med å se mennesker faller utenfor. Jeg tror vi kan forebygge mye ved å være gode medmennesker, sier hun.
[ Hele Vårt Lands dekning av terroren i Paris finner du her. ]
– Religion er tabu
– Hva har overrasket deg mest den siste uken?
– At noen mennesker bruker energi på å kritisere folks engasjement i stedet for å bygge opp. Samtidig er jeg overrasket over at så mange oppfordrer til å be. Det er jo nærmest blitt et slagord.
– Hva er hellig for deg?
– Gud. Det er kanskje ikke hellig, men søvn er veldig viktig. Du rokker ikke ved det i mitt dagligliv.
– Hva er vår tids tabu?
– Å trosse den sekulariserte virkeligheten er tabu. Det å mene at det finnes noe mer enn det vi ser her og nå. Sånn sett er vel religion litt tabu.