– Terror krever ny militær strategi

– Vi har mistet språket for å navngi det onde, sier sier Paul Otto Brunstad, professor ved NLA høgskolen, tidligere feltprest, og en av Norges fremste eksperter på etikk i krigføring.

Han tror den nye krigføringen vil skape holdninger som samfunnet ikke er klar til å håndtere.

– Vi mangler en fortolkningsnøkkel og et språk for denne typen kamper.

LES OGSÅ: Ny teknologi endrer islam.

Tidligere har man kunne forklare det onde som skjer med tradisjonelle begreper, mener han:

– Markedsliberalismen har ikke noe begrep om for eksempel arvesynd, at det er noe ondt i alle mennesker. Den militære strukturen er borte, men også begrepene for å forklare det onde.

Paul Otto Brunstad er tidligere feltprest og ekspert på militær etikk. Foto: Lars O. Flydal

– Hvordan får vi et språk for å håndtere det onde?

– Pedagogikken er blitt veldig flat, og redusert til matematikk, historie, og så videre. Den i dag tar ikke opp viktige temaer på menneskets dypere plan - som for eksempel sorg og frykt.

– I skolen, altså?

– Ja. Der må vi må bygge opp en kognitiv og emosjonell kapasitet som er sterk nok til å hanskes med den frykten som oppstår i etterkant av slike angrep.

Må fange opp de sinte og skuffa

Men vi mangler ikke bare språket for å reagere etter terrorangrepene. Vi mangler også språket for å forhindre lignende angrep, mener etikkforskeren:

– Vi har ikke noe begrep for å ta opp kjedsomheten blant mange unge, som kan føre til følelsen av å være utenfor, og at man ikke skylder staten noe. Disse følelsene kan ha stor destruktiv kraft, slik som vi så i Paris.

Nå tror han det er avgjørende at vi får på plass ordene:

– Fremtiden for demokratiet er avhengig av hvordan vi fanger opp de sinte, skuffa taperne i samfunnet, sier Paul Otto Brunstad.

Uten uniform

Etikkprofessoren mener krigføring uten klare frontlinjer eller aktører er den nye måten å kjempe på.

– Nå er ikke uniformer lenger en del av krigsspillet, konstaterer Brunstad.

LES OGSÅ: – Politisk teater er IS' strategi, sier terrorforsker Brynjar Lia.

En ny type krigføring

– Det er et begrep som kalles fjerdegenerasjons krigføring. Dette er en form for krigføring der man har forlatt tanken om at to militære makter står mot hverandre, og at man kan regulere noe av kampen gjennom internasjonale regler, sier Brunstad.

I dag gjelder mangel på spilleregler: Det er mindre kontroll og struktur i den typen krigføring vi så i Paris, og ser andre steder i verden, mener han.

Når det sivile samfunnet ikke lenger kan søke trygghet bak de definerte militære frontlinjene, betyr det at vi trenger en ny type forsvar:

– Den måten man har forsøkt å regulere krigføring på tidligere gjelder ikke lenger. Man har mange konvensjonelle våpen som fly og tanks som man ikke får brukt, sier Brunstad.

SE OVERSIKT OVER TERRORANGREPENE I ÅR OG IFJOR ØVERST I ARTIKKELEN

Trenger konvensjonelle våpen

Forsvarssjefens stab er ikke enig. De mener konvensjonelle våpen fortsatt har en viktig rolle:

Oberstløytnant Eystein Malkenes Kvarving, ved forsvarssjefens kontor, understreker viktigheten av å opprettholde konvensjonelle våpen i Forsvaret.

LES OGSÅ: Det digitale kalifatet

– Det er farlig å forberede seg på forrige konflikt, man må også kunne se fremover, sier han.

Skaper mer frykt

Krigføring er ikke lenger en kamp mellom to parter der begge er innstilt på å ta liv, og miste liv, påpeker Brunstad:

– Nå skjer angrepene midt i det siviliserte og forsvarsløse. Da blir ringvirkningene store når det gjelder frykt.

Det trengs ikke lenger en hær for å skape en reaksjon.

– Syv unge menn kan få hele det demokratiske Europa til å skjelve i grunnvollen, sier etikkforskeren.

[ Hele Vårt Lands dekning av terroren i Paris finner du her. ]