– Vi viderefører ikke redegjørelsesplikten fordi vi mener den er byråkratisk, ressurskrevende og ikke er egnet til å fremme likestilling. Sistnevnte krever langsiktig jobbing på alle nivåer i virksomheten. En årlig rapportering er ikke nødvendigvis egnet til dette. Vi erstatter den med positive tiltak, som kompetanseutvikling, uttaler Solveig Horne til Vårt Land.
Mer konkret
Når det gjelder aktivitetsplikten, viser Horne til at mindre, private bedrifter ikke har samme forutsetninger som større bedrifter for å drive likestillings- og mangfoldsarbeid.
– Derfor mener vi at aktivitetsplikten for private arbeidsgivere bør avgrenses til de med mer enn 50 ansatte.
For offentlige arbeidsgivere, vil reglene være som i dag.
Regjeringen foreslår også å konkretisere aktivitetsplikten. Horne viser til at det ikke i dag fremgår hva som ligger i den.
– Det vil da bli klarere for arbeidsgivere hva de må gjøre for å overholde plikten.
Følg oss på Facebook og Twitter!
– Likere vern
Horne mener diskrimineringsvernet som følger av dagens likestillingslov blir like godt ivaretatt. Hun omtaler det nye forslaget som en mer moderne lov, der likestilling brukes i videre forstand. Hun mener forslaget ikke vil svekke kvinners rettsvern.
– En samlet lov vil ikke svekke vernet, men styrke det ved at loven blir mer tilgjengelig og enklere å bruke.
Hun peker på at forslaget tar hensyn til at også menn møter likestillings- og diskrimineringsutfordringer.
– Samtidig skal loven ta høyde for at utfordringene kan være ulike. Forslaget tydeliggjør det strenge vernet mot graviditetsdiskriminering, og at manglende tilrettelegging for gravide på arbeidsplassen og i utdanning er diskriminering. I tillegg foreslår vi at lik lønn for arbeid av lik verdi fortsatt bare skal gjelde for kjønn. Kvinners vern mot vold og overgrep er forankret i straffeloven og en felles likestillingslov vil ikke påvirke vernet vi har i dag.