Politiet bekrefter at skoleangrep var hatkriminalitet

Svensk politi konstaterer at skoleangrepet i Trollhättan var motivert av hat og rasisme, melder Aftonbladet.

Det er blant annet funn gjort i den mistenkte gjerningsmannens bolig, klærne han var iført under angrepet, hans oppførsel på stedet og hvordan han ser ut til å ha valgt ut ofrene sine, som gjør at politiet nå bekrefter dette, skriver avisen.

– Vi konstaterer at det finnes et hatkriminalitetsmotiv og at det finnes rasistiske fortegn, sier politileder Niklas Hallgren til Aftonbladet fredag.

Han vil ikke utdype hvilke funn politiet har gjort i 21 år gamle Anton Lundin-Petterssons bolig.

– Vi går ikke inn på nøyaktig hva det er som gjør at vi trekker denne konklusjonen, men det er i hvert fall så tydelig at vi er overbeviste om at det finnes et hatkriminalitetsmotiv, sier Hallgren.

Fra før er det kjent at 21-åringen som gikk løs på elever og lærere med et sverd på Kronan skole i Trollhättan, har vist stor interesse for Hitler og Nazi-Tyskland på nettet.

En 17 år gammel elev og en 20 år gammel lærerassistent ble drept i angrepet torsdag formiddag. En 15 år gammel elev og 41 år gammel lærer ligger alvorlig skadd på sykehus. Gjerningsmannen ble skutt av politiet på skolen og døde senere på sykehus.

LES OGSÅ: Dette sier forskningen om skolemassakre

– Spesielt å bruke kniv

Skoleangrepet i Trollhättan ble utført med et sverd og var rettet mot en skole i en relativt fattig bydel. Det er atypisk, ifølge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Når angrepet sammenlignes med skolemassakre i land som USA, Tyskland og Finland er det spesielt at den 21-årige gjerningsmannen i Trollhättan ikke brukte skytevåpen.

– Det er veldig spesielt med kniv i Sverige, sier Bjørnebekk til NTB.

LES MER: Åpnet kirkedørene etter skolemord

Problemskole

Ved tidligere skoleangrep har det vanligvis vært skoler i relativt velstående strøk som er blitt angrepet. Slik var det ikke i Trollhättan.

Kronan skole ligger i en bydel der det bor mange innvandrere, og skolen har fått kritikk for både utrygt miljø og dårlig opplæring av minoritetselever.

Samtidig har gjerningsmannen Anton Lundin-Pettersson flere likhetstrekk med personer som har stått bak skolemassakre i andre vestlige land, blant annet ved at han ga uttrykk for rasistiske holdninger.

Han beskrives også som en stille person som ikke gjorde så mye ut av seg, noe som også er typisk, ifølge Bjørnebekk, som er fersker ved Politihøgskolen i Oslo.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Terrorhandling

For at noe skal kunne kalles en skolemassakre, skal angrepet ha krevd minst tre liv.

– Dette angrepet har karakter av en skolemassakre. Det kan også virke som om det er et politisk angrep ut fra det lille som har kommet fram, og da kan det også karakteriseres som en terrorhandling, sier Bjørnebekk.

Ifølge Bjørnebekk kan gjerningsmenn bak skolemassakre deles inn i tre kategorier.

– I den første gruppen er det personer med klare psykopatiske trekk. De er ideologisk orienterte og opptatt av makt og kontroll og har gjerne storhetstanker om seg selv, sier hun.

LES OGSÅ: Skrev for at mannen skulle forstå

Psykiatri og traumer

– I den andre gruppen dreier det seg om psykiatri, og personene lider ofte av paranoid schizofreni. Disse har også storhetstanker om seg selv, dessuten har de en helt skjev fortolkning av verden, og de kan også ha hat- og hevntanker, opplyser voldsforskeren.

Den tredje kategorien består av traumatiserte personer, som har vokst opp med lite ressurser og mye risiko, ifølge Bjørnebekk.

Lundin-Pettersson ga uttrykk for nazi-sympatier og sterke innvandringsfiendtlige holdninger i ulike nettforum. Etter angrepet torsdag ble han hyllet på nettsider knyttet til høyreekstreme miljøer.