Komposterer for klima

Linda Jolly løfter halmlaget av komposthaugen og tar frem en neve med jord.

– Se, det yrer av liv, mark, bakterier og andre organismer som bryter ned matrestene og hageavfallet. Da får vi slik matjord vi trenger, sier hun der hun står i den frodige hagen, med blomster, grønnsaker, trær og drivhus.

Jolly er lektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås utenfor Oslo, men har tidligere jobbet mange år som lærer på barne- og ungdomsskolen. Det var da kompostformidling ble hennes kall.

For i bedene her i hagen hennes, på Bygdøy i Oslo, er det ikke brukt så mye som ett gram hagejord fra butikken eller handlesenteret.

– Hagejord man kjøper er full av torv, som man har gravd ut og tørket. Torven har lagret CO2 kanskje i tusenvis av år. Men når det tørker, slippes det ut i atmosfæren. Det er ikke bra. Folk burde heller kompostere, sier Jolly.

LES MER: Slik lager du eplemost

«Guldmold»

Det finnes mange komposttyper. Jolly mener varmkompost er det beste å starte med om man vil holde det enkelt og viser frem sin egen, en stor, grønn plastdunk.

I mange år har hun vært kompostmisjonær og holdt kurs for folk som vil lære og bli engasjert i hvordan matrester og løv kan bli god jord.

– Når man komposterer, lages det mold. Den gir jorden struktur, luft og god drenering i tillegg til næring for plantene. En gang fantes uttrykket «muld er bondens guld». Men samfunnet har nesten glemt hva slags jordrikdom vi arvet fra vår forfedre og fra naturen selv, sier Jolly.

Mold, eller humus, er organiske forbindelser i jorden, laget av jordorganismer slik som meitemark, som forbinder organisk materiale med mineraler. Det er mold man finner under løvtrær, naturens egen kompostering.

Følg oss på Facebook!

Kompostkunst

Men kompost er ikke bare å legge matrester i en haug, understreker Jolly.

– Kompost er også et håndverk og en kunst. For du må gjøre det riktig, sier hun.

En av de vanligste feilene hun ser folk gjøre, er selve blandingen.

– Mange har en varm kompostbinge, men får det ikke til. Som regel er det fordi de ikke skjønner at de hvordan blandingsforholdene må være, sier Jolly.

Skal komposten lage god jord, er det nemlig en forutsetning at det er rett forholdet mellom mengden nitrogen og karbon. Nitrogen brytes ned raskt, karbon sakte.

– Om du klipper plenen, legger gresset i en haug og venter en dag, er haugen halvparten så stor; og tar man i det, kan man brenne seg. Oppkuttet gress er en nitrogenbombe, sier Jolly.

Kvister, avispapir og tørt løv fra hagen er det motsatte, det er fullt av karbon. For at komposten skal bli god, må du altså blande matrester og plenklipp med tørt løv og kvist.

– Man kan tenke på komposten som en bløtkake med ulike lag. Legger du oppi noe fuktig og nitrogenrikt, som matrester og plenklipp, må du også putte oppi litt tørket løv eller kvist, sier Jolly.

LES MER: Naboer startet matkollektiv

Puster

I tillegg må komposten få luft.

– Komposten lever og må puste. Vi vil nemlig ha bakterier som trenger luft, for de lager mold og fin matjord, sier Jolly.

Hun forklarer at bakterier kan deles inn i to typer, de som trenger og de som ikke trenger oksygen. Kommer det luft til, omdannes matrester og løv til fin jord. Kommer det ikke luft til, er det de andre bakteriene som gror.

– De lager ting som stinker og bygger ikke opp mold. De kan faktisk også lage edikk, som overhodet ikke er bra for planter, sier Jolly.

Men selv om kompost ikke bare er å slenge sammen rusk og rask tror Jolly alle kan klare å få til en varmkompost.

– Når du tar det ut av varmkomposten, er det som regel ikke ferdig jord, men ganske nedbrutt. Da liker ikke rotter og mus det mer og du kan legge det i en haug på bakken. Da kommer marken styrtende og hjelper deg med resten, sier hun.

LES MER: Bondeengasjement på fremmarsj

Næringsgjenvinning

Trond Haraldsen, forsker på jord ved Norsk institutt for bioøkonomi, er ikke like provosert av hagejordposer som Jolly.

– Det er riktig at torvuttak gir CO2-utslipp, men torven til vekstmedier er bare en bitteliten del av den torven som graves ut hvert år. De store CO2-utslippene fra torvoppgraving kommer når det graves for å lage nye veier og bedrifter, sier Haraldsen.

Til inneplanter mener han torvjord er lurt.

– Torv er lett, kan lagre mye vann og gir planterøttene gode vekstmuligheter. Men i hagen bruker jeg kompostjord jeg lager selv.

– Hvorfor?

– Kompostering gjenvinner næringsstoffene, da trenger jorden mindre kunstgjødsel. Det er bra for klimaet. Produksjon og distribusjon av kunstgjødsel bruker mye energi og er ikke bra for miljøet, sier Haraldsen. I tillegg til næring gir også kompost jorden god struktur og masse organisk liv, blant annet mye meitemark.

– Da holder jorden bedre på vannet og er luftigere. Det liker plantene.

[ LES FLERE HAGE-ARTIKLER HER ]

Sju milliarder

– I en neve av god kompostjord som denne er det like mange organismer som det er mennesker på jorden, omkring sju milliarder. Det meste er bakterier, sier Jolly.

Hun er optimist og skryter av jord- og kompostforskningen, både i Norge og internasjonalt.

– Vi kommer bare til å høre mer og mer om det, for matjord som er rik på mold kan lagre CO2 fra atmosfæren i hundrevis av år, sier Jolly.