Den palestinske opprørsbølgen har hittil rettet seg tilsynelatende mot tilfeldige jødiske ofre, primært i Jerusalem. Så langt er tapstallene flere ganger høyere på palestinsk side enn på israelsk:
• Minst 41 palestinere har mistet livet siden starten av oktober, inkludert 20 angivelige gjerningsmenn, samt flere demonstranter og barn.
• Åtte israelere er blitt drept, hovedsakelig i knivangrep med palestinske gjerningspersoner.
• Tapstallene reflekterer et mønster etter flere tiår med blodig konflikt, der de palestinske tapene er mange ganger større enn de israelske, slik nyhetsgrafikken på disse sidene viser.
LES OGSÅ: Knivstikkende kvinner
Kritisk FN-sjef
Før FNs generalsekretær Ban Ki-moon i går dro til konfliktområdet, rettet han i en videomelding kritikk mot begge parter. Samtidig ytret han forståelse for frustrasjonen blant unge palestinere:
– Jeg forstår deres frustrasjon. Jeg vet at håpet om fred er blitt knust utallige ganger. Dere er sinte for fortsatt okkupasjon og utvidelse av bosetninger. Mange av dere er skuffet over deres ledere og av oss, det internasjonale samfunnet, på grunn av vår manglende evne til å avslutte denne okkupasjonen, sa Ban.
FN-sjefen la til at han ikke ber palestinerne om å være passive, men om å slutte med desperat våpenbruk. Til israelere sier han i videomeldingen at han aksepterer deres reelle bekymring for fred og sikkerhet, «men gjerder, kontrollposter, sterke reaksjoner fra sikkerhetsstyrkene og husødeleggelser kan ikke opprettholde den fred og sikkerhet som dere trenger og har krav på».
LES OGSÅ: Israelsk analytiker: «Slutt med fromme oppfodringer om å fornye en død fredsprosess»
Frustrasjon
Førsteamanuensis Marte Heian-Engdal og professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo er enige om at det er oppdemmet og dyptgående palestinsk frustrasjon som ligger bak voldsbølgen.
– Angrepene kommer primært fra frustrert palestinsk ungdom som ser at drømmen om en palestinsk stat virker fjernere enn noen gang. De opplever et svakt og splittet palestinsk lederskap, en israelsk motpart uten fredsvilje, og ser ingen løsninger eller framtidsutsikter. Noen tenker at de da like gjerne kan gå til kamp, sier Henriksen Waage.
Forskerne ser ikke noen palestinsk planlegging eller strategi bak det hele. Tilsynelatende er det enkeltindivider som handler spontant og uavhengig av hverandre, tilskyndet av meldinger på internett og sosiale medier.
– Det virker som noen blir inspirert av hverandre og angriper i en slags solidaritet. Det er en desperat logikk som ligner den man ofte hører fra unge på Gaza: «Når alternativet er å bli kvalt sakte, så kan vi like godt gjøre motstand før vi dør», sier Marte Heian-Engdal.
LES OGSÅ: Militærmakten Israel er maktesløs
Israelsk frykt
På israelsk side skaper de palestinske angrepene frykt og sinne. Så langt i oktober er åtte israelere drept av palestinske angripere.
– Dette er opplagt svært skremmende for israelske jøder. Man kan jo bare forestille seg hvilket mareritt og fortvilelse det er å være israelsk forelder å måtte sende ungen på skolebussen eller butikken i disse dager. Og med en vettskremt befolkning øker også forventningene om at israelske sikkerhetsstyrker skal slå kontant tilbake, sier Heian-Engdal.
Den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem fordømmer de palestinske drapene av israelske borgere, men er samtidig svært kritisk til israelske myndigheters langvarige okkupasjon og harde respons på voldsbølgen. Blant annet skal alle mistenkte gjerningspersoner og deres familier utvises fra Øst-Jerusalem, husene deres skal ødelegges, og myndighetspersoner har eksplisitt anmodet om å skyte for å drepe ved mistanke om farlige angrep fra palestinere.
LES OGSÅ: Jeg bryr meg ikke om jøder, men jødehat interesserer meg
Uholdbart
– Det reiser seg ingen sterk reaksjon, verken i Israel eller internasjonalt, når israelske styrker skyter og dreper unge palestinere som begår terrorhandlinger. For selv om dette er terror, så er det ikke legitimt for en rettsstat som Israel å skyte mot angripere som allerede er stanset eller kunne vært uskadeliggjort på annen måte, sier Hilde Henriksen Waage.
De siste ukenes uroligheter og sammenstøt mellom israelsk politi og palestinske demonstranter har vært konsentrert i gamlebyen i det annekterte Øst-Jerusalem. En utløsende faktor har vært palestinsk misnøye med skjerpet israelsk kontroll over området der al-Aqsa-moskeen ligger.
FN-sjef Ban Ki-moon ber nå begge sider ikke å la ekstremister misbruke religion til å helle bensin på bålet, og han ber partene om å stå fast mot terror, vold og de som oppildner til konflikt. Dette blir trolig også tema når USAs utenriksminister John Kerry denne uken skal møte både Israels statsminister Benjamin Netanyahu og palestinernes president Mahmoud Abbas.
– Begge sider er vant til å håndtere et jevnt konfliktnivå. Når det nå har blusset så sterkt og ukontrollert opp, så henger det ikke minst sammen med sterke følelser for helligdommene på Tempelhøyden. Her prøver krefter på den israelske høyresiden å rokke ved status quo og øke jødenes adgang til området, mens palestinerne opplever at deres adgang blir begrenset, sier Heian-Engdal.
LES OGSÅ: Skildrer livet i Gaza
Har vunnet?
Selv om begge sider skulle lykkes i å roe ned situasjonen, så ser forskerne liten sjanse for vedvarende ro og stabilitet. De tror det bare vil være et tidsspørsmål før nye sammenstøt.
– Jeg tror at Israel har vunnet kampen om landet, og at palestinerne har tapt. Derfor vil vi neppe framover se et Israel som prøver å løse konflikten, men som bare vil «håndtere» den, slik de selv sier. Det betyr å holde palestinerne på Vestbredden og Gaza innenfor enklaver og områder som er avstengt av veier, veisperringer, murer og gjerder, sier Hilde Henriksen Waage.
En slik oppgave tror hun Israel vil klare, gjennom å vise palestinerne tydelig at de ikke vil nøle med å bruke alle midler for å slå hardt ned på ethvert tilløp til opprør.
Marte Heian-Engdal mener at så lenge det ikke blir noen reell endring med utsikter til en levedyktig palestinsk stat, så vil den israelske «håndteringen» bare være midlertidig.
– Vi ser at Israel går ganske hardt fram for å få kontroll på situasjonen, med til dels dramatiske virkemidler, inklusive kollektiv avstraffelse som å stenge av deler av Øst-Jerusalem og å rive gjerningsmennenes hus. Det virker kanskje på kort sikt, men det er høyst usikkert om dette er en strategi som på lengre sikt vil lykkes i å skaffe israelske borgere mer trygghet, sier Heian-Engdal.