Nyheter

Hans første ekteskap varte i 12 år - ifølge paven var han aldri gift

Som gift på nytt var Helge Erik Solberg utestengt fra 
nattverden i Den katolske kirke i seks år. Gjengifte er et av de vanskelige temaene ved kirkens toppmøte om familien.

Bilde 1 av 2

– Det ble litt oppstandelse, humrer­ Helge Erik Solberg.

Den pensjonerte legen og ­aktive katolikken tenker tilbake på ungdomsårene. De var en kirkelig­ sammensatt familie,­ med alt fra pinsevenner til lutheranere, men ingen hadde tatt skrittet over til Den katolske kirke. Konfirmasjonen ble gjennomført i Den norske kirke, men så begynte en lengre trosreise. 19 år gammel konverterte Solberg og ble katolikk i 1957.

– De syntes det var rart at det dukket opp en katolikk midt i ­familien, men etter hvert ble det greit.

Utestengt

I 1963 giftet Solberg­ seg i Den katolske kirke, men ­etter tolv år gikk ekteskapet i stykker og de ble juridisk skilt. Fem år senere ønsket han å gifte seg på nytt.

LES OGSÅ: Dette er det katolske synodemøtet

Men katolikker anser ekteskapet­ som et sakrament, og livsvarighet er et absolutt krav. Den eneste muligheten for å gifte seg på nytt i kirken, er at det første ekteskapet blir annullert av kirkens egen «domstol».

– Jeg hadde en veldig vanskelig familiesituasjon og to barn fra mitt første ekteskap. Alt var veldig sårbart og jeg ønsket ikke å gjøre det enda vanskeligere i familien.

Dermed initierte ikke Solberg den lange annulleringsprosessen som må gjennom ulike kirke­rettslige instanser og kan vare i flere år. Men uten annullering blir skilte, gjengifte katolikker ansett som ekteskapsbrytere og utestengt fra å motta sakramenter, slik som nattverdsmåltidet.

– Vi var fullstendig klar over at da vi ble gift borgerlig, ville vi bli utelukket fra det sakramentale fellesskapet i kirken.

Begge hadde vært engasjerte katolikker med mange tillitsverv. Nå ble rollene i det kirkelige live­t mer tilbaketrukket, og det var uaktuelt å gå til skriftemål og nattverd.

LES OGSÅ: Menighet vil reservere seg mot likekjønnet vigsel

Vond tid

Livet i Den katolske kirke er svært sentrert rundt ­sakramentene. Å bli utelukket fra disse beskriver Solberg som veldig vanskelig.

– Det var en fryktelig vond tid. Men det gikk.

Etter seks år var fortsatt ikke det første ekteskapet til Solberg annullert. Et par prester tok da kontakt med dem og fant det de beskrev som «en pastoral løsning».

– De sa: «Dere har vært lojale i seks år, nå må dere bare begynne å gå til sakramentene igjen.» Det gjorde vi.

Ekteparet prøvde å gjøre lite nummer ut av det, og til å ­begynne med gikk de litt til messer som var litt mindre offentlige, i Lunden kloster.

– Det var en voldsomt sterk opplevelse å få lov til å motta nattverd igjen, sier Solberg.

LES OGSÅ: Kvinner får ikke stemme

– Hvordan responderte folk?

– Noen reagerte litt, men det var få negative tilbakemeldinger.

– Burde prester handle slik de gjorde overfor dere?

– Det er ingen uvanlig praksis,­ men det er en dårlig praksis. Det er å gjøre noe som ikke er kirkens­ normale, pastorale ­utøvelse. Samtidig er det et uttrykk for at prester er der for å ivareta sine troendes åndelige behov.

Drastisk endring

Gjengifte­ og annullering av ekteskap er en global utfordring for Den katolske kirke, og et tema som har blitt heftig diskutert i lang tid. Dette er også et av temaene som skal diskuteres ved bispesynoden (bispemøtet) om familien som finner sted i Vatikanet 4.-25. oktober.

Ifølge katolsk lov kan noen av begrunnelsene for annullering være at den ene parten ikke ­ønsker barn, mindreårighet ved inngåelse, tvang, at den ene parten allerede er gift og psykisk sykdom.

En knapp måned i forkant av høstens bispemøte sendte pave Frans ut et personlig brev der han skriver at han ønsker å forenkle annulleringsprosessen. De nye forordningene, syv punkter som iverksettes 8. desember, skal blant ­annet føre til at prosessen tar kortere tid og koster mindre.

I fremtiden skal sakene avgjøres av én dommer, og den hittil påkrevde behandlingen av en andre instans skal avskaffes. I tillegg skal den lokale biskopen selv kunne utøve embetet som dommer, ifølge Katolsk.no.

– Det overrasket mange at han ønsket en så drastisk endring, og at han publiserte brevet noen uker før synoden. Ingen vet hva han har tenkt, men det kan virke som om det er en strategi. Ved å gjøre dette blir ikke tiden ved synoden brukt opp på å diskutere disse formelle tingene, sier Solberg.

Konfliktfylte spørsmål

Alle­rede i oktober i fjor ble det ­avholdt en forberedende, ekstraordinær bispesynode i Roma, med tema «familien». Den kom som en følge av at pave Frans i slutten av november 2013 sendte­ ut et spørreskjema til «alle 
verdens katolikker».

Paven ønsket å få vite hva ­katolikker flest tenker og mener om sex, familie, homofili, prevensjon – kort og godt om folk er på linje med kirkens holdning til vanskelige samlivsspørsmål.

– Familier møter helt andre problemer og situasjoner i dag enn tidligere, sa pavens talsmann til Vårt Land den gang.

LES OGSÅ: Prest sto fram som homofil – fikk sparken

Pensjonist Frøydis Gustavsen tilhører St. Halvard menighet i Oslo. Hun tror de sakene som blir ansett som viktigst, nemlig utfordringene kirken har når det gjelder å ta vare på familien, det kristne livet og stimulere dem som vokser opp, kommer til å bli overskygget av de mer konfliktfylte sakene.

– Det er nok spørsmål om skilsmisse, gjen­gifte, utestengelse fra sakramentene, prevensjon, barn født utenfor ­ekteskap og hvordan ta vare på de homofile, som kommer til å få mest oppmerksomhet, sier Gustavsen.

Beslutningsdyktig

Pave Frans forenklede annulleringsordning, har skapt delte reaksjoner hos kirkerettseksperter.

– Dette er pave Frans sin stil. Han er kjent for å ta en del ­beslutninger på egen hånd. Til fortvilelse for en del grupperinger i Vatikanet, sier Gustavsen.

###
– Det var en 
fryktelig vond tid. Men det gikk.

Helge Erik Solberg

I erkebispedømmet Köln har Günter Assenmacher, som er ­official og dermed utfører ­biskopens domsmyndighet, 
uttrykt bekymring for kvaliteten i det kirkelige rettssystemet. Official i Münster, Kurt Schulte, lovpriser derimot reformen.

Den pensjonerte, tyske erkebiskopen og kardinalen Walter Kasper har lenge stått på barri­kadene for å gi gjengifte kato­likker tilgang til nattverd-
bordet. Han mener at det ikke handler om å svekke ekteskapets stilling.

– Det store flertallet i Tyskland ønsker å gjøre noe med reglene­ om skilsmisse og gjengifte, sa Kasper til National Catholic ­Register før den for­beredende synoden i fjor.

Gustavsen tror ikke det er en vanlig praksis at gjengifte får gå til nattverd slik Helge Erik Solberg fikk.

– Det kan oppfattes som særbehandling, men dersom du kjenner presten godt nok kan du få tillatelse.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Samtidig mener hun at prester er delegert et ansvar for å ­
kunne utvise skjønn.

– Vi må være forsiktig med å slå hardt ned på dette. Jeg tror pavens nye forordninger er et viktig skritt i riktig retning.

Dreining

I 2008 hadde Solberg vært gift borgerlig i 28 år. Da var tiden inne for å ta skrittet og å få det første ekteskapet annullert i kirken.

– Jeg var heldig, og min prosess ble avgjort på tre kvart år. Det samme året ble jeg og Elisabeth også viet i St. Dominikus. Det var stort.

Den pensjonerte legen mener det har skjedd en dreining i ­synet på ekteskapet i Den ­katolske kirke­ siden pave Pius XI i 1930 ga ut et dokument med tittelen «Kysk ekteskap».

– Kjærligheten har etter hvert blitt beskrevet bedre og bedre, og ekteskapet står nå ikke bare i fruktbarhetens tjeneste.

LES OGSÅ: Takk Frans, for tale om dødsstraff

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter