Onsdag var de 91 kandidatene til Kirkemøtet som ble valgt ved direkte valg klare. En tydelig tendens er at det blir store utskiftninger. Bare 29 av de valgte som sitter i dagens kirkemøte blir med videre i perioden 2016-2019. Det tilsvarer 32 prosent av de nyvalgte.
Til sammenlikning: Etter stortingsvalget i 2013 hadde 60 prosent av stortingsrepresentantene sittet i minst én periode. Det var den gang rekordlavt.
To lister gir flere ferske
– Jeg er ikke overrasket, gitt den store mobiliseringen og at man de fleste steder har hatt to lister å velge mellom. Det har gjort at man har gitt plass til en rekke nye fjes, sier Knut Lundby.
Han har sittet i Kirkemøtet i til sammen 12 år, men fikk ikke velgernes tillit denne gangen.
– Jeg synes det er positivt at så mange unge er valgt inn. Det innebærer en fornyelse av kirkens ledelse, sier han.
[ LES FLERE SAKER OM KIRKEVALGET HER ]
– Utfordrende som fersk
Den norske kirke skal gjennom store endringer i den kommende fireårsperioden. Det blir helt klart utfordrende for de nyvalgte kirkepolitikerne, tror Lundby.
– Det er nok en del som kan bli overrasket over at det er mange andre saker enn likekjønnet vigsel som også er viktige. Det vil være en ganske krevende og sammensatt prosess å demontere en gammel statskirke. Men friske øyne kan være positivt. Jeg tror at det er tilstrekkelig med erfaring til at dette vil bli løst, sier han.
– Hvordan var det selv da du var på Kirkemøtet første gang, Lundby?
– Det var mye å sette seg inn i, til tross for at jeg kunne en god del fra før og hadde jobbet mer med temaene enn mange andre, sier han.
LES MER: Prester skal ikke tvinges til å vie homofile
– Store oppgaver venter
Direktør i Kirkemøtets utøvende organ, Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet, lister opp fire store saker som de nyvalgte må lese seg opp på:
I 2017 vil Den norske kirke bli eget rettssubjekt og overta arbeidsgiveransvaret fra staten. Da skal Kirkemøtet forvalte all den statlige finansieringen av kirken.
I 2018 er det ventet at Stortinget har vedtatt en rammelov for tros- og livssynssamfunn. Det gir en anledning til å organisere Den norske kirke på nytt. Da kan man forenkle strukturen og disponere menneskelige og økonomiske ressurser.
Gudstjenestereformen skal evalueres og de endringene som er nødvendige må vedtas.
Rekruttering til kirkelige stillinger vil bli meget viktig i framtiden, og Kirkemøtet må legge stor vekt på denne saken.
– Nok kompetanse i Kirkemøtet
– Er et kirkemøte med så mange nye personer i stand til å gjennomføre disse reformene?
– Kirkemøtet har etter vår vurdering tilstrekkelig kompetanse og erfaring til å løse dette på en god måte, sier han.
Johnsen påpeker også at valgresultatet ikke er helt klart ennå – fram til 8. desember skal det velges 13 delegater ved indirekte valg. I tillegg har også 11 av de 12 biskopene vært med i Kirkemøtet minst én gang.
– Homo-spørsmål raskt unnagjort
Professor i historie ved Høgskolen i Telemark, Nils Ivar Agøy, tviler ikke på at det kan være bra for en organisasjon å få inn friskt blod.
– Samtidig vet alle i organisasjonslivet at kontinuitet er viktig, sier Agøy som har har jobbet med kirkehistoriske temaer.
– Det vi som kirke må håpe og tro, er at de som har stilt til valg har gjort det vel vitende om at den mobiliserende saken, vigsel for likekjønnede, er unnagjort nokså raskt. Resten av perioden vil de sitte med ansvar for mange andre tunge, administrative saker som er mindre egnet til å vekke engasjement, sier han.