Velger studiested på grunn av misjon

– Da jeg kom hjem fra bibelskole, ble jeg utfordret til å tenke tanken om å flytte rundt i Norge for å drive misjon. Jeg var ganske gira og tenkte at det ikke var noen grunn til å vente til jeg var ferdig med studiene, sier Henriette Arndt Hoel.

Harstad i Troms ble hennes nye bosted.

– Jeg kjente at Harstad ble lagt på hjertet mitt. Jeg følte at det var bruk for meg her, forteller Hoel, som nå studerer til å bli sykepleier.

LES OGSÅ: Seks tips til deg som vil starte ungdomsarbeid

Bevisst strategi

Hoel er ikke alene om å ha misjon som motivasjon når bosted skal bestemmes. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har de siste årene oppfordret unge mennesker til å bosette seg der det er lite kristent barne- og ungdomsarbeid. De siste årene har NLM sendt ut om lag 40 unge som «indremisjonærer».

– Det har vært en bevisst strategi. Vi ønsket å blankpolere at vi er en misjonsorganisasjon. Særlig sentralt ble det da NLM Ung ble etablert i 2012, forteller leder for NLM Ung, Hans Kristian Skaar.

Motivasjonen er drømmen om at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i kristent arbeid.

– Det ligger i oppdraget som misjonsorganisasjon. Vi vil at flest mulig skal få sjansen til å høre evangeliet om Jesus, sier han.

LES OGSÅ: Armé på polarekspedisjon

Hentet barna fra samling

NLM gjorde en undersøkelse som viste at områdene ved svenskegrensen, fra indre Østlandet i sør til Troms i nord, var der det var minst kristent barne- og ungdomsarbeid.

– Hvordan oppfatter lokalbefolkningen å være misjonsmark?

– Jeg har ikke fått annet enn positive tilbakemeldinger. Vi er veldig klare på at vi ikke ønsker å konkurrere med tilbud som allerede finnes. Det handler ikke alltid om å etablere eget NLM-arbeid, men å styrke noe som allerede finnes, sier Skaar.

Han forteller at relasjoner er viktige når nytt arbeid skal startes opp, ellers kan det gå galt.

– Et sted på Østlandet kom foreldre og hentet ungdommer hjem fra et KRIK-lag fordi de fryktet at det var sekter som sto bak. De som startet opp arbeidet bodde i nabobygda og hadde ikke noe forhold til stedet og folkene, sier han.

LES OGSÅ: Ti utfordringer for misjon de neste årene

Får spørsmål fra nysgjerrige

Harstad, der Henriette Arndt Hoel flyttet til, har vært ett av stedene som har fått ekstra oppmerksomhet fra NLM. Hoel bor nå i kollektiv med to andre ungdomsarbeidere. Til sammen er de seks stykker som har reist til Troms-kommunen.

Sammen har de startet opp med ungdomsklubb, ungdomsmøter og bibelgrupper. De samarbeider med Den norske kirke, Baptistkirken og Normisjon.

– Hva er viktigst? Aktiv misjonering eller det å være gode, kristne forbilder?

– Er det noen forskjell på det? Vi kan misjonere ved å være gode forbilder og synlige kristne. Vi er tydelige på det vi tror på og forteller gjerne hvis noen spør, sier hun.

– Hva synes harstadværingene om motivasjonen deres for å flytte?

– De fleste blir overrasket over at man flytter frivillig opp hit. Vi er åpne på at vi er her for å drive kristent ungdomsarbeid. Det har folk respekt for, men det er også fjernt for folk, så vi får mange spørsmål fra nysgjerrige, forteller Hoel.

LES OGSÅ: Folk flytter raskere enn misjonen

Ville være ressurs

Flere unge reiser også «ut» uten en organisasjon i ryggen. Astrid Rydland Aasen valgte også studiested fordi hun ville fortelle om Jesus. Da hun skulle ut i turnus som fysioterapeut, bestemte hun seg for Bodø, siden hun kjente få kristne derfra.

– Det fristet å kunne bety en forskjell og være en ressurs, mer enn bare å være reserve i lovsangsteamet, sier hun.

I Bodø traff hun Pål Sverre, som hun siden giftet seg med. Nå bor de i Lofoten, der Pål Sverre har en deltidsstilling som ungdomspastor i en pinsemenighet.

– Forteller du folk du treffer om hvorfor du flyttet til Nord-Norge?

– Det er ikke det første jeg tar opp. Men samtidig er vi ærlige dersom samtalen dreier seg inn på kall og tjeneste. Det å skulle fortelle andre om Jesus, er ikke en agenda, men en naturlig del av samtalene våre, fordi vi er opptatt av det, sier Aasen som jobber til vanlig som fysioterapeut, men nå er i mammapermisjon.

Vil bli værende

Mange «søringer» drar til Nord-Norge for å finne seg selv. De blir noen år, før de reiser sørover igjen. Familien Aasen har ingen planer om å forlate Lofoten.

– Vi må bruke tid på å få folk til å skjønne at vi er her for å bli. Samtidig kan vi ikke love mer enn vi kan holde. Men at vi har kjøpt både hus og hytte er vel et godt tegn på at vi har planer om å bli værende, sier hun.

Menigheten driver ungdomsarbeid, eldretreff og har vanlige gudstjenester.

– Men vi er også opptatt av å utvide kretsen vår, slik at vi ikke bare henger med menigheten. Vi må tørre å engasjere oss i andres liv på en positiv måte, sier hun.

– Etterlengtet initiativ

– Jeg synes det er helt glimrende å få hjelp fra disse ungdommene, sier Stian Holtskog, kapellan i Harstad kirke.

Han forteller at det er få aktive, kristne ungdommer i Harstad. I tillegg er det vanlig å flytte fra byen for å studere.

– Det er veldig verdifullt å ha bevisste kristne i 20-årene, forteller han.

Han opplever studentene som kommer med misjonskall som ydmyke og med et ønske om å bygge opp et bredt barne- og ungdomsarbeid.

Flere ungdommer kommer

– Ungdomsgjengen har vokst. Nå teller de om lag 30 stykker. Flere er ganske aktive og bevisste kristne, sier han.

Holtskog har ett tips til de som reiser ut, og de som tar imot indremisjonærene:

– Vær åpne for å samarbeide for å bygge opp noe nytt!

I Harstad har de startet med månedlige ungdomsmøter som er felleskristne.

– Alle menigheter sender ungdommer hit – Den norske kirke, Baptistsamfunnet, Kristent Fellesskap og Normisjon, sier han.