Nyheter

Det skremmende argumentet

Mange konservative kristne blir engstelige når kristne ledere 
trekker bibeltroskapskortet i ekteskapsdebatten.

Foreldrene mine var indremisjonsmennesker. De opplevde en radikal omvendelse da de begge var i trettiåra. De ble trofaste kirkegjengere, og de var i alle år aktive i indremisjonen.

De oppdro hele sin store barneflokk på åtte unger så godt de kunne til et kristent liv i forsakelse, tro og tillit. Det lyktes bare delvis. Noen av oss ble inderlig troende mennesker, men kanskje ikke helt på den måten de hadde tenkt seg.

LES OGSÅ: Gjør menneskehandel til kristen kampsak

Saumfor Bibelen

Blant annet hadde de aldri forutsett at de skulle ende opp med en datter som etter hvert ble ordinert til prest. Alle i deres miljø var i mot kvinnelige prester, sjølsagt, i bibeltroskapens navn. De gikk flere runder med seg sjøl, studerte Bibelen på nytt, og snakka med andre troende som hadde et annet syn på saken.

Da den samme prestedattera begynte å interessere seg for feministteologi, ble de dypt fortvila, for dette kunne i hvert fall ikke være bibelsk. Men det samme skjedde igjen: Bibelen ble saumfart på nytt under bønn og andakt, og «Guds klare ord» viste seg å ikke være så klart likevel.

Faren min tok for seg sine brødre og søstre i Herren og fortalte dem at de måtte slutte bare å bruke farsbilder om Gud, for Gud var så mye mer enn det.

Hadde noen av oss unger kommet hjem og fortalt at vi var tiltrukket av mennesker av samme kjønn, veit jeg at det samme ville skjedd. De ville ikke tatt lett på det, men tenkt og bedt seg gjennom saken en gang til.

De skjønte at det som kalles bibeltroskap, ofte viser seg å være en ganske selektiv troskap mot enkelte deler av Bibelen, men ikke mot andre.

Vi må slutte 
å skremme 
hverandre, både radikale­ og konservative­ kristne.

– Merete Thomassen, Førsteamanusensis i liturgikk ved Det praktisk-teologiske seminar

«Ikke så enkelt»

Ikke så lenge før far døde fortalte han at han hadde hatt en forrykende diskusjon med en medkristen. Den andre mente at homofili uten tvil var synd, og at kjønnsnøytral ekteskapslov var et resultat av tidsånden.

Faren min tok til motmæle og sa: «Nå har jeg levd i snart åtti år, og er det noe jeg veit, er det at livet ikke er så enkelt som du sier. Du kan ikke lese Bibelen på den måten der. Du kan ikke si at alle som mener at homofili ikke er synd, ikke er bibeltro. Så enkelt er det bare ikke! Alt går ikke etter boka.»

LES OGSÅ: Bygger blokker ved kirke

Hvorfor forteller jeg alt dette om foreldrene mine? Ikke for å helgenkåre dem, for de var høyst menneskelige. Men i debatten om kjønnsnøytral ekteskapslov og kirkevalg har jeg savna mer og mer at de stemmene de representerte, skal bli mer hørbare i debatten: en levende tro i kombinasjon med sunt bondevett og en realistisk innsikt i menneskelivet.

Foreldrene mine var ingen radikalere. De likte MF, lekmannsorganisasjonene og KrF. De var ingen akademikere og hadde ingen skolering i å analysere et teologisk dilemma. De var engstelige for ikke å være bibeltro.

Men tross alle de kristne høvdingenes skremselspropaganda om frafall fra bibeltroskapen, våga de å erkjenne at denne troskapen tidvis virka nokså lemfeldig, og at livet jevnlig byr på noen utfordringer der en må leite etter andre svar.

LES OGSÅ: Synes skolen er for lite kristen

Taper medkristne

Vi må slutte å skremme hverandre, både radikale og konservative kristne. For mange av oss akademisk skolerte teologer er saken om kjønnsnøytral ekteskapsliturgi så opplagt at vi hopper over noen ledd i argumentasjonen, og dermed taper vi mange medkristne for saken.

Vi veit så inderlig vel at Bibelen aldri kan tolkes løsrevet fra tid og kontekst, og at det aldri har vært samlivsformer som har vært kirkens grunn, men troen på den korsfestede og oppstandne Kristus.

Vi veit at når Paulus skriver til menighetene om ekteskap, samliv, homofili og enslig stand, kan budskapet hans oversettes til noe som likner på dette: «Oppfør dere skikkelig! Ikke gjør noe som vekker forargelse, for det er kort tid til Jesu gjenkomst! Ikke gjør noe som skygger for det sentrale i evangeliet, men bruk tida godt og forkynn det gode budskapet!»

Følg oss på Facebook og Twitter!

I dag er verden en annen. Det skyldes ikke tidsånd, frafall og troløshet mot Bibelen. Det skyldes at verden ruller og går videre, og at kirkens oppdrag alltid er å tolke evangeliet i lys av sin tid og sitt sted. I dag vekker det større forargelse å nekte homofile og lesbiske å leve sammen, på samme måte som det ville vakt større forargelse å holdt slaver og nekta kvinner adgang til utdanning og yrkesliv, enda også dette er «Guds klare ord», i følge noen.

Frelse viktigst

Det er ikke feighet og mangel på ryggrad som gjør at mange av oss kristne ser på denne saken som en sjølsagt rettighet for alle mennesker, uansett legning. Evangeliet handler ikke om hvem som blir seksuelt tiltrukket av hverandre. Det handler om at Gud ble menneske for å frelse oss fra synden og døden.

Og det kan være betimelig å minne om at synd ikke er synonymt med sex, som kirken ofte har signalisert, men noe langt mer alvorlig og destruktivt.

LES OGSÅ: Villig til å ofre jobben for homo-ja

Jeg blir opprørt når kristne ledere trekker bibeltroskapskortet. Jeg håper at flere konservative kristne våger det samme som mine egne foreldre gjorde: Å se at troskap mot Bibelen er noe som dreier seg om å la seg utfordre av alt som ikke er entydig i Bibelen, og samtidig la seg berøre at det komplekse ved menneskelivet. Med en levende tro, varme hjerter – og sunt bondevett.

Les mer om mer disse temaene:

Merete Thomassen

Merete Thomassen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter