Tviler på Sør-Sudan-avtale

Siden desember 2013 har en blodig borgerkrig skapt en av verdens verste humanitære katastrofer i Sør-Sudan. Mer enn to millioner mennesker har rømt fra sine hjem, hvorav 550.000 har flyktet til nabolandene, mens 200.000 er stuet sammen i overfylte FN-leire. Av 12 millioner innbyggere står 8 millioner i fare for å trenge nødhjelp framover. Ett av ti nyfødte barn dør i løpet av sine første levemåneder.

Økende katastrofe

– Landet er i ferd med å splittes opp, og det er stor fare for at vi vil se ­ytterligere voldelige sammenstøt og voksende humanitær katastrofe de neste månedene, advarer generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp, som nettopp er tilbake fra Sør-Sudan der hun også hadde samtaler med president Kiir.

Presidenten og hans nesten enerådende parti SPLM, som etter flere tiårs krig med det sudanske regimet i Khartoum kunne lede sørsudanerne til etterlengtet selvstendighet for fire år siden, har vært en stor skuffelse. Demokratiske prinsipper er kastet på båten i en bitter ­intern maktkamp, med korrupsjon, vold, knebling av ytringsfrihet og politiske fengslinger i stort omfang. Også opprørslederen, den avsatte visepresidenten Riek Machar, er notorisk kjent for viljen til voldsbruk for å oppfylle egne maktambisjoner.

LES OGSÅ: Amnesty beskylder Sudan for krigsforbrytelser

Skuffelse

For Norsk Folkehjelp er utviklingen ekstra bitter, ettersom organisasjonen i snart 30 år har vært en av SPLMs sterkeste støttespillere, med milliardbeløp i nødhjelp og utviklingsarbeid. I en fersk rapport skriver Norsk Folkehjelp at «ingen internasjonal bistandsorganisasjon har påvirket landets politiske og sosiale utvikling mer enn Folkehjelpen».

– Det er klart vi er fryktelig skuffet over at det har gått så galt i Sør-Sudan. Mange må dele ­ansvar for dette, men akkurat nå velger vi ikke å rette pekefingeren mot noen. Nå må alle bidra til å finne veien framover og ut av konflikten. Vi både forventer og krever at alle parter nå tar ansvar, legger ned våpnene og respekterer fredsavtalen, sier Tørres.

De sju avtalene som hittil er inngått for å få slutt på borgerkrigen, er alle blitt brutt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Andre grupper

Tørres understreker at situasjonen er langt mer kompleks og krevende enn «bare» en konflikt mellom Kiirs regjeringshær og opprørsstyrkene til Machar:

– Rundt halvparten av voldshandlinger og væpnede konflikter i Sør-Sudan er det nå andre grupper enn de som kontrolleres av Kiir og Machar som står for.

Seniorforsker Øystein Rolandsen ved PRIO er fortsatt usikker på om president Kiir kommer til å undertegne avtalen innen fristen ved utgangen av august:

– Han forsøker åpenbart å hale ut tiden. Sjansene for en fredsavtale blir ikke bedre av at hovedmotstanderen Riek Machar har initiert nye kamphandlinger ­etter at han mandag undertegnet fredsavtalen. Dette kan fort brukes som påskudd fra Kiir til igjen å utsette signeringen, sier Rolandsen på telefon fra Sør-Sudan.

Rolandsen har forståelse for at Kiir ikke uten videre ville godta den foreliggende avtalen. Flere punkter er vanskelig å svelge for regjeringen: At hovedstaden Juba skal bli en demilitarisert sone, at man i en overgangsperiode skal ha to hærer, samt at opposisjonen ifølge avtalen skal ha flertall og rett til på utpeke guvernør i de svært viktige, oljeproduserende delstatene Upper Nile og Unity.

Rolandsen vil ikke avskrive at Sør-Sudan på sikt har muligheter for å komme på sporet både politisk og økonomisk, men framtidsutsiktene er sterkt forverret av den blodige borgerkrigen.

LES OGSÅ: Småbarnsmødre i Sør-Sudan på desperat flukt

– Dramaatisk

– Det er en dramatisk humanitær situasjon som kommer til å vedvare. Krigen har bidratt til å ødelegge økonomien, og krisen er forsterket av svekket oljeproduksjon, lavere oljepris og avlinger som har slått feil fordi regntiden har sviktet, sier Rolandsen.