«Eg har ein draum om ein dag å få lov til å gifte meg i kyrkja. Vil du hjelpe meg å få til det?»
Lørdag 1. august kastet Karl Kristian Langeland seg inn i kirkevalgkampen. Han ba Facebook-vennene sine om å droppe utmeldelsesskjemaet, og heller bruke stemmeretten. Han hadde sett at mange meldte seg ut av kirken, fordi den ikke vil vie homofile.
– Det hjelper ikke meg. Og hvis en ikke stemmer, kan en heller ikke klage etterpå, sier Langeland, som forteller at mange nå vil stemme i stedet.
LES OGSÅ: Kirkeregister hjemsøkes av feil
Ulikt engasjement
Mens de som trodde de var utmeldt nå raser etter å ha fått et uønsket kirkevalgkort i posten, har Vårt Land kommet over flere oppfordringer om heller å bruke stemmeretten. Både fra folk som anser seg som kristne, og de som ikke gjør det.
I Oslo domkirke treffer Vårt Land familien Tranaas: Terje, Sigbrit og datteren Sigrid, som er på feriebesøk fra Namsos. De har kun fått med seg debatten om vigsel av homofile i forbindelse med kirkevalget. Den vekker hoderystende engasjement:
– Den viser at kirken er i utakt med tiden og samfunnet. De er mest opptatt av sine egne saker, sier Terje, som muligens vil stemme ved årets kirkevalg.
Datteren tviler på at hun vil stemme.
– Folk kjenner ikke kirken godt nok til at de stemmer. De vet ikke hva de stemmer på. Mangel på tilhørighet er det største problemet, sier Terje.
LES OGSÅ: Venstre krever at kulturministeren rydder opp i kirkerotet
Eierskap
Tidligere kulturredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, tror ikke det er tilhørighetsfølelsen det skorter på. Tvert imot tror han det intense engasjementet blant annet i homofilisaken skyldes at kirken fortsatt er en sentral samfunnsinstitusjon.
– Slik føler også folk som ikke er medlemmer. Det betyr noe hvordan kirken utvikler seg, og hva biskoper og prester står for. Derfor får vi en så voldsom respons på Bjørn Eidsvågs Facebook-innlegg om biskop Per Arne Dahls homofili-standpunkt, sier han.
Engasjementet skyldes ikke bare at nordmenn ser kirkens betydning, påpeker Åmås. Det handler også om tilhørighet.
– Mange har et slags eiendomsforhold til kirken, og for en del nordmenn tror jeg den samlende funksjonen til kirken ble viktigere og tydeligere etter terroren 22. juli. Den funksjonen har den fortsatt. Kirken har utvilsomt dyp betydning for folk som et sted for viktige begivenheter, selv om man ikke er medlem eller religiøs i det hele tatt. Det kan man like eller mislike, sier Åmås, som selv ikke har vært medlem av Den norske kirke siden midten av 1980-tallet.
Han tror den svake valgdeltakelsen ved de siste kirkevalgene nå kan snus.
– Det virker sannsynlig at dette vil bli annerledes i år. Det er bra for kirken, uansett resultat. Da blir den mer folkekirke, sier Åmås.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Folkekirken
Kristine Bjåstad, nestleder i Norges Kristelige Studentforbunds Oslo-lag, har i likhet med Langeland brukt Facebook til å oppfordre venner og kjente til å bli i kirken og bruke stemmeretten. Det skjedde etter fjorårets Kirkemøte.
– Mange skrev at dette var siste dråpen, sier Bjåstad.
Hun mener at de som ikke regner seg som kristne, også må tas med i betraktning i diskusjoner om Den norske kirke.
– Jeg kommer fra Lofoten, og der står folkekirken sterkt. Det er ikke så mange på gudstjenestene, men på store dager er hele samfunnet der. Folk har et utrolig sterkt forhold til kirken sin.
To tanker
Eiendomsfølelsen Bjåstad beskriver, ligner den forsker Olaf Aagedal ved KIFO, institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, gir.
– Kirken er et sted som i vid forstand tilhører majoriteten i et lokalsamfunn. Veldig mange føler de har et eiendomsforhold til kirken og rett til å mene noe om hva som skal skje med den, sier Aagedal, som viser til at flere overgangsritualer likevel har synkende oppslutning.
Professor Harald Hegstad ved Menighetsfakultetet mener engasjementet i spørsmålet om likekjønnet ekteskap viser at kirkebryllup ses som den ultimate anerkjennelsen av samlivsformen. Han er av teologiske grunner imot å vie homofile, men påpeker at det er bred enighet om en vidtfavnende folkekirke.
– At alle som bruker og føler eierskap til folkekirken ikke nødvendigvis anser seg som kristne, betyr at kirken må ha to tanker i hodet samtidig. Den skal være tydelig i hva den legger i seremonier, men samtidig være åpen, mener professoren.
Mer enn religion
For Karl Kristian Langeland er kirken «mye mer enn et religiøst hus».
– Den er en samlingsplass og en tradisjonsbærer. Kirken betyr mye for meg ved høytider og viktige merkedager i livet. Kirken er en viktig del i manges liv og det vil jeg gjerne ta del i, sier Langeland.
I Oslo domkirke er familien Tranaas inne på lignende tanker.
– Etter terroren på Utøya viste potensialet til kirken seg, men kirken har ikke tatt den plassen den kunne hatt. Den burde vist at det er kjærligheten og omtanken som er viktigst, sier Terje Tranaas, som selv spilte med Åge Aleksandersen i en av gudstjenestene etter terrorangrepet.