Nyheter

– Au pair er kamuflert hushjelp

Selv om kost og losji og støtte til norskkurs regnes med, 
tjener en au pair mindre enn en vaskehjelp, viser utregning fra forsker.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Man må bestemme seg for hva man vil med ordningen i dag. Ønsker man kulturutveksling eller arbeidskraft? spør doktorgradsstipendiat ved NTNU Trondheim, Elisabeth Stubberud.

I går gikk Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, ut i Dagsavisen og varslet at partiet ville legge frem et lovforslag om å forby au pair-ordningen i Norge. Årsaken er at hun mener ordningen er utdatert, og at ­familier utnytter dem til billig arbeidskraft.

– Det har utviklet seg til en ordning der man henter billig arbeidskraft til Norge og da synes jeg den bør avvikles, sa Arnstad til avisen.

Vagt regelverk

Stubberud, som har forsket mye på au pair-ordningen i Norge, støtter Sp-toppen og sier ordningen ikke fungerer etter hensikten; kulturutveksling med gratis kost og losji hos en familie, mot 30 timers arbeid i uken og 5.400 kroner i månedslønn i Norge.

– Den mellomtingen vi har i dag fungerer ikke. Regelverket i dag er vagt – enten må man kutte i timeantallet slik at vi snakker om kulturutveksling eller erkjenne at de timene de arbeider faktisk er arbeid med de rettigheter det medfører, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Stubberud påpeker at ordningen aldri har oppfylt intensjonen. Au pairene kom til Norge på 1960-tallet.

– Historien om kulturutveksling bidrar til å kamuflere at dette er arbeid verdt å betale for. Saken er at dette alltid har vært hus- og omsorgsarbeid. Det var ikke noe mindre arbeid før enn hva det er nå, sier Stubberud.

Fagorganisering

Forrige uke skrev Stubberud en kronikk i Klassekampen der hun argumenterte for at au pairene burde fagorganisere seg for å få styrket sine rettigheter. Hun viser til at Danmark har dette, som hun sier har en ordning som ligner på den i Norge.

– LO mener at ordningen bør avskaffes, men LO av alle burde ha et annet perspektiv på saken. De burde anerkjenne dette som arbeid, slik danske FOA gjør. Der registrerer au pairer seg og betaler en månedskontigent, sier hun.

– Så den lønnsstigen de har i dag er langt unna minstelønn ut ifra antall arbeidstimer i uken?

– Nettopp. Selv om du regner inn kost og losji og støtte til norskkurs, havner du langt bak hva en ufaglært i barnehagen ­eller vaskehjelp vil tjene, sier Stubberud.

Stubberud har snakket med mange au pairer til forskningen sin. De kommer fra hele verden, men den største andelen i Norge er fra Filippinene. Når de kommer fra land utenfor EØS-området, gis det en midlertidig oppholdstillatelse på to år av UDI.

– For å få til en endring må man endre regelverket for au pairene på visum, for du vil ikke fjerne au pairene som kommer fra EØS-området, sier Stubberud.

– Må inn i loven

Helga Aune i advokatfirmat Pricewaterhouse Coopers har sammen med Lene Løvdal analysert au pairenes juridiske rettigheter i Norge. De mener det ligger mange gode argumenter til grunn for at disse må styrkes hvis ordningen skal bevares.

– Utvekslingsprogrammet som gir mulighet til å lære språk og kultur kan gjerne bestå, men au pair-ordningen bør endres radikalt for å unngå at den fungerer som et lovlig smutthull for tilnærmet gratis arbeidskraft på hjemmebane – med myndighetenes velsignelse, sier Aune.

– Det er grunn til å være kritisk til at folk vil ha hushjelp uten å betale vanlig markedspris.

Aune ønsker at arbeidsmiljøloven også bør gjelde for au pairer. Da vil arbeidsgiverne bli ansvarliggjort, mener hun.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter