Konvertittene står ensomme igjen

«Akkurat nå er det Ramadan, muslimenes fastemåned, en fantastisk måned for refleksjon over troen vår. En måned for veldedighet og omtanke (...). En måned for samvær, for familie. Så hvorfor sitter jeg da her alene?»

Det spør Ann Elin Ayah Eilefsen om på debattnettstedet Minareten. Hun er konvertitt, og sier hun faller litt mellom to stoler, at hun iblant er litt ensom.

To stoler

– Noen venner forsvinner når du konverterer. Samtidig har du ingen muslimsk familie og kanskje få muslimske venner. Å komme seg inn i et miljø der alle kjenner hverandre, har familie, kan være vanskelig om du ikke er utadvent og tøff, sier Eilefsen til Vårt Land.

Innlegget har vakt engasjement i kommenarfeltet, og hun har fått mange meldinger på Facebook. Både fra folk som kjenner seg igjen, og andre som ikke har vært klar over problemet.

LES OGSÅ: Å faste skal ikke være noen konkurranse

Gjelder mange

– Meldingene tyder på at dette er mer utbredt enn jeg var klar over selv, sier Eilefsen.

Også blant dem som har vokst opp med religionen, forteller hun. I kommentarfeltet foreslår én å organisere felles kveldsmåltider via moskeer eller andre, og skriver:

«Jeg er født muslim (...) og må si jeg kjenner meg igjen i det. Dette å være alene i Ramadan kan gjelde andre muslimer som bor langt fra sin familie og bor alene i små byer eller bygder der (det) er få muslimer».

Eilefsen, som nylig flyttet til Oslo, har selv vært på to jentekvelder i Rabita-moskeen i løpet av fastemåneden. Hennes faste moské, Islamic Cultural Centre (ICC), har ifølge henne få slike arrangemter. Neste Ramadan ønsker Eilefsen å jobbe for å få til slike arrangementer.

Også Linda Alzaghari, daglig leder i tankesmien Minotenk. kjenner seg igjen. I kommentarfeltet skriver hun at hun pleide å slå seg sammen med andre enslige da hun var alene:

«Dette er det nok mange som føler på i Ramadan, både konvertitter og muslimer som har kommet hit alene eller bor langt fra andre muslimer. I en måned hvor fellesskap og sosiale relasjoner dyrkes, blir det ekstra sårt å være alene».

LES OGSÅ: Direktefeed fra Mekka får muslimer til å hylle Snapchat

Konvertittenes knipe

– Det viktigste er å inkludere hverandre, men som konvertitt må du ta ansvar selv også, sier Eilefsen.

Hun forsøkte å få med noen konvertitter til en jentekveld i Rabita-moskeen, men de turte ikke siden de ikke kjente noen.

– De føler seg litt på utsiden. Enkelte synes det er litt sårt. Det handler om generelt utenforskap.

Ifølge Eilefsen kan konvertitter føle at de kommer til kort i møte med «proffene», som har vokst opp med religionen. Du tas godt imot når du konverterer, men du blir fort glemt:

– Mange tenker ikke på at den nye kanskje ikke har så veldig mange rundt seg.

LES OGSÅ: Ateisten som faster under ramadan

Varsler tiltak

Styreleder Najam Farhan i ICC-moskeen ble lei seg da han leste Eilefsens innlegg, og forteller at de alt er i gang med å iverksette kortsiktige og langsiktige tiltak. Først ut er en fest i moskeen på Id, høytidsdagen da fastemåneden avsluttes.

– I fremtiden håper vi å få til en ordning der medlemmene oppfordres til å ta med seg en konvertitt hjem på Id-dagen.

Farhan håper å få til et fast opplegg, for eksempel månedlige sosiale treff spesielt rettet mot de av konvertittene som mangler et muslimsk nettverk.

LES OGSÅ: – Ramadan er ikke forenlig med toppfotball

Rørende melding

Selv trives Eilefsen alene. Hun har dessuten familie og nære venner som er støttende. Men noen ganger blir det utfordrende:

– Det kan bli vanskelig å faste 19-20 timer etter noen dager. Du blir veldig avhengig av å stå på egne bein.

En melding fra en 17-åring, som snart flytter til Oslo, gjorde derfor inntrykk:

«Ååå så rørende Ann! Ble plutselig trist inni meg. Det er dessverre veldig synd at det finnes mange som er alene. Neste Ramadan skal jeg være med deg! Veldig modig å skrive det. Du er sterk. <3».

– Den er jo ganske rørende og et godt eksempel på hvordan mennesker burde være mot hverandre, smiler Eilefsen.

LES OGSÅ: 'Fasten skal røske'