Nyheter

Leder milliardkonsern på misjonærlønn

Øyvind Åsland er toppleder for et konsern med 1,2 milliarder kroner i omsetning, 1.400 ansatte og virksomhet i 20 land. Årslønn: 580.000 kroner.

Bilde 1 av 3

– Det kan godt være at jeg er den konsernsjefen som har lavest lønn i forhold til omsetningen. Men det tenker jeg er veldig bra. Giverne skal vite at pengene går til misjon, og i hvert fall ikke til høye lønninger, sier Åsland til Vårt Land.

Han er generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Nord-Europas største kristne organisasjon med en stor og mangfoldig virksomhet i Norge og internasjonalt.

LES OGSÅ: Ber om norsk støtte også i fremtiden

900 delegater

3.000 mennesker er denne uka påmeldt for å delta på den fem dager lange generalforsamlingen i Randaberg.

Åsland, setesdøl med bakgrunn som teolog og misjonær i Kenya, har de siste fem årene ledet misjonskolossen som er organisert etter konsernmodell, men med generalforsamlingen som organisasjonens høyeste myndighet. Dermed er ukas misjonssamling i bygdebyen nord for Stavanger sannsynligvis Norges største demokratiske forsamling, med om lag 900 delegater.

LES OM ESPEN OTTOSEN: Medienes kristenyndling

Høvding eller sjef?

– Ser du på deg selv mest som åndelig høvding eller konsernsjef, Åsland?

– Betegnelsen åndelig høvding prøver jeg å få ut av språket. Jeg har et åndelig lederansvar, men høvdingbegrepet tror jeg ikke er brukbart i dagens samfunn. Jeg er utdannet innen teologi og missiologi. Selvsagt er jeg også bevisst på mitt ansvar for økonomien, men jeg lar meg ikke tynge for mye av det. Vi har en fantastisk stab med på laget.

– Misjonssambandet er en gigant i norsk kirke- og kristenliv, men er lite synlig i det offentlige rom og en ukjent størrelse for nordmenn flest. Hvorfor er det slik?

– Størrelsen tatt i betraktning er det litt rart. Men vi må innse at vi er en del av en minoritetsbevegelse i Norge, både samfunnsmessig og etter hvert også i Kirke-Norge. For 50 år siden var det veldig mange som visste hva vi drev med og som syntes det vi gjorde var bra. Situasjonen er dramatisk endret. Vi opplever at mediene, med unntak av Vårt Land og Dagen, stort sett bare er interessert når temaet er samlivsetikk. Men Espen Ottosen, informasjonslederen vår, har selvsagt bidratt til å gjøre oss mer synlige.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Kolliderer med majoritetsoppfatningene

– Hvordan er det å være kristen «motstrømsbevegelse» i Norge i 2015?

– Det er vanskelig å kommunisere våre synspunkter i den store offentligheten. Vi driver med misjon, og vi vil holde fast på at Bibelen er Guds åpenbarte ord som forplikter oss på liv og lære. Men vi får ikke noe særlig forståelse for det vi står for. Det kolliderer ganske kraftig med majoritetsoppfatningene.

Kvinnene i Misjonssambandet fikk først stemmerett på generalforsamlingen i 1991, og fremdeles er hovedstyret bare menns arena. Åsland har «ikke vanskelig for å forstå at dette kommuniserer dårlig med folk flest i Norge i dag».

– Hvorfor mener dere at kvinner ikke kan være med i hovedstyret?

– Vi mener at Bibelen snakker om at det er forskjell på kvinner og menns tjeneste i menigheten, og at det ligger et spesielt hyrde- og læreansvar som bare menn med nådegave til å lede kan ha. Slik er tjenesten i hovedstyret definert. Men dette har vært diskusjon om helt siden organisasjonen vår ble etablert i 1891.

LES OGSÅ: Krever oppgjør med mannskulturen

Sa nei til Solveig Slettahjell

Den profilerte sangeren Solveig Slettahjell skulle sunget på åpningsmøtet og hatt konsert tirsdag kveld. Men for et par uker siden, da det ble kjent at Slettahjell engasjerte seg for Åpen folkekirke foran høstens kirkevalg, sendte Misjonssambandet avbud.

– Var det nødvendig?

– Da vi ble kjent med at hun er del av en kampanje for en sak som går på tvers av det vi står for – nei til likekjønnede ekteskap – mente vi at det var det beste.

– Hvorfor tror du er Misjonssambandet er den av de norske misjonsorganisasjonene som har størst oppslutning?

– Det handler om en veldig sterk understrekning av visjonen – Verden for Kristus – som har vært uforandret siden 1891. Det er et sterkt budskap med store konsekvenser for mennesker. Denne radikaliteten appellerer også til unge mennesker i dag, svarer Øyvind Åsland.

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter