Nyheter

Snylting på trygda?

Det er ikke økonomisk egenvinning som motiverer vårt sinne mot snyltere.

Truer velferdsturisme norske velferdsgoder? Er det et stort problem at utlendinger opparbeider seg trygderettigheter, for så å reise tilbake til hjemlandet og leve godt av norske trygder? Regjeringen har lovet å bekjempe dette, og Arbeiderpartiet har også programfestet tiltak mot trygdeeksport. Hvorfor er dette en prioritert sak?

Det er ikke et stort økonomisk problem, sier velferdsforsker Aksel Hatland. Han har gått tallene etter i sømmene. Under to prosent av kontantytelsene­ fra staten eksporteres. Innen disse to prosentene er den klart største utgiftsposten alderspensjon til Sverige­, USA, Danmark og Spania.

LES MER: Vil ha gratis barnehage for å stoppe naving

Småpenger?

Hva med de som reiser til fattigere land? Vel, 310 personer tar imot alderspensjon i Thailand. 51 personer­ tar imot uførepensjon i Pakistan. 11 millioner­ kroner med barnetrygd blir sendt til utlandet. Er ikke dette en ærlig sak, og uansett småpenger? Det virker som om det ville bli urimelig dyrt å finne de få slubbertene i systemet.

Kanskje det ikke handler om penger, men om at vi mennesker er skrudd sammen slik at vi reagerer ekstra sterkt på gratispassasjerer? Trygdeeksport og naving vekker sterke følelser, selv om pengetapet objektivt sett er lite.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Lønner seg å snylte

Er vi på sporet av noe dypt i menneskers reaksjonsmønstre her? Vulgærversjonen av evolusjons- psykologien er at mennesket er grunnleggende egoistisk, og at mennesket egentlig kun er en sekk gener i en alles kamp mot alle. Den mer alvorlige forskningen forsøker å forklare hvorfor vi er så sosiale, og hvordan evolusjonen har gjort oss i stand til å leve i grupper.

Logisk sett lønner det seg jo for et egoistisk individ å være en snylter i et fellesskap. Nettopp derfor har vi utviklet sterke aversjoner mot snyltere, hevder evolusjonspsykologene. Det er ikke økonomisk egenvinning som motiverer vårt sinne mot snyltere. Tvert i mot, det sitter dypt nok til at vi er villige til å betale for å ta dem.

Lars Laird Iversen er religionssosiolog ved MF.

Mer fra: Nyheter