Trolig flere fattige barn

– Erfaring fra tidligere perioder der arbeidsledigheten har økt, viser at det også fører til en økning i barnefattigdom. Vi så det samme tidlig på 2000-tallet, sier Jon Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han har klare tanker hva som kunne hjulpet.

– Våre tall viser at dersom 
barnefamiliene hadde fått like mye i barnetrygd i dag som de gjorde på slutten av 1990-tallet, ville mange av barna sluppet å havne under lavinntektsgrensen.

LES OGSÅ: – Fattige familier må få mer hjelp

Ut i arbeid

At barnefattigdommen sannsynligvis vil øke sammen med arbeidsledigheten bekymrer barneminister Solveig Horne. Hun mener den langsiktige løsningen for å øke familiers inntekt er å få flere av foreldrene inn i arbeidslivet.

– Hva med foreldre som ikke er i stand til å jobbe?

– De familiene må også få hjelp. Derfor er det viktig å 
understreke at vi skal fortsette å ha gode velferdsordninger også i fremtiden, sier Horne.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vil øke barnetrygden

Justeringer i barnetrygden var ikke en del av regjeringens handlingsplan mot barnefattigdom. Den har ikke vært oppjustert siden 1996, og hva pengene rekker til har derfor blitt sterkt redusert.

– Vi i Frp har i mange år foreslått i våre alternative budsjett at den burde oppjusteres. Men det er ikke flertall for det på Stortinget, sier Solveig Horne.

Hun har heller ikke fått dette gjennom som minister. Regjeringen har istedet satt ned et utvalg som skal se på alle støtte­ordningene for barnefamilier, særlig barnetrygden.

– Vi må finne ut hvordan ordningene totalt kan hjelpe disse familiene bedre, sier Horne.

Hun utelukker ikke at barnetrygden kan bli endret i neste budsjettperiode, men vil ikke spekulere i hvordan før resultatene fra utvalget er klare.

LES OGSÅ: Vil gi barna en fin sommer

Skeptisk

I Høyre er de skeptiske til en generell oppjustering av barnetrygden.

Mette Tønder, Høyres familie­politiske talsperson, mener det ikke stemmer at en økning i barne­trygden er noen enkel løsning på problemet med barnefattigdom.

– Det er mye mer sammensatt, sier Tønder.

Hun trekker frem eksempler som at foreldrene kan være ­arbeidsløse, ha alkoholproblemer, ha psykiske problemer eller foreldrene kan ha vansker med å styre økonomien.

De det gjelder

Tønder mener en økning i barnetrygden er for lite treffsikkert.

– Med barnetrygden gir vi penger til alle, også til dem som ikke trenger det. Vi ønsker å finne­ ut hvordan vi kan hjelpe de fattige familiene enda mer målrettet, sier Tønder.

LES OGSÅ: Rekordmange vil hjelpe

De fattigste

Heller ikke Venstre har noen tro på en generell økning i barnetrygden. Trine Skei Grande mener derimot barne­trygden må fordeles mer til fordel for de familiene som har dårligst økonomi.

– Det eneste vi har klart å få til så langt, er å få regjeringen til å sette ned et utvalg. Jeg håper det kommer noe godt ut av det. For selv en liten omprioritering i barnetrygden vil ha stor betydning for de barna og familiene som i dag har det svært vanskelig økonomisk, sier Grande.

Skattefradrag

KrF deltok også i arbeidet med Regjeringens handlingsplan mot barnefattigdom. Anders Tyvand under­streker at resultatet var et kompromiss.

– Den er forhandlet frem mellom­ de fire samarbeids­partiene og vi fikk til mye, men ikke alt vi ønsket oss, sier Anders Tyvand (KrF).

Partiet utelukker ikke å øke barnetrygden i fremtiden, men ønsker i første omgang heller å gi barnefamilier 5.000 kroner­ ekstra i skattefradrag per barn. Foreldre uten arbeid vil få ­pengene som overføringer.