Vi skal ikkje sova bort sumarnatta

De nordiske sommer­nettene er korte. For noen er de også travle. Ikke før har fuglene kvit­ret seg gjennom sin aftenrøde sang, er de etter kort tids hvile i gang med daggryets lovprisninger. Når fastemåneden ramadan faller midtsommers, slik den gjør i år, blir sommernettene korte og hektiske for muslimer også.

De av oss som har fastet en del år kan se tilbake på midtvinters fastedager hvor vi inntok morgenmåltidet omtrent til vanlig frokosttid før dagen grydde og vi innledet dagens faste. Så, før arbeidsdagen eller skoledagen knapt var unnagjort, var det å bryte fasten. Kanskje bare med noen medbrakte dadler hvis man var på farten.

Ble man sittende fast i en T-banevogn kunne det hende man måtte nøye seg med en sjokolade gjenglemt i en krok av vesken, kanskje delt med en ukjent sidemann i et innforstått trosfellesskap. Så voldsomt sulten hadde man muligens ikke rukket å bli.

LES OGSÅ: Gir ramadan skylden for tap

Rom for samvær

Men fasten skal og må brytes ved solnedgang, om så bare med en slurk vann. Så ventet det en lang kveld, med rom for den timelange 
aftenbønnen hvor Koranen 
resiteres i sin helhet i løpet av månedens 29 eller 30 dager. Men også med rom for samvær med venner og familie.

Litt stusselig kunne det føles 
med de korte fastedagene, men det var få klager å høre. På ruskete høstdager eller yre vårdager er timene med lys og mørke mer likelig fordelt gjennom døgnet. Fremdeles er det nok tid til at 
kveldene kan romme både måltidssamvær og bønn, lange venne­aftener og endog oppvasken.

20 timers faste

I løpet av 33 år har måneåret beveget seg gjennom alle årstidene, og i år faller månekalenderens niende måned ramadan i solkalenderens sjette og syvende måned. Det betyr at fastedagen kan vare i overkant av 20 timer i Oslo. Det kan være utfordrende. Noen mener det er for utfordrende. De vil anbefale at man faster etter tider for daggry og solnedgang som følger andre lokaliteter, for eksempel Mekka.

Slike oppsatte tider er også løsningen for dem som befinner seg på breddegrader med midnattssol.

Andre mener at såfremt daggry og solnedgang lar seg påvise der man bor, man skal holde seg til de lokale tidene. Men uten å utsette seg selv for fare.

LES OGSÅ: Muslimer holder styr på ramadan med app

Livsbejaende

Å avstå fra å etterkomme kroppslige behov i begrensede tidsrom er ikke en livsfornektende askese, men en livsbejaende askese. Den ideelle fasten er den som overholdes for Guds skyld: På hans bud innledes den, på hans bud brytes den og til hans ære overholdes den.

Den troende skal ikke skade seg selv, eller andre, gjennom fasten. Syke, reisende og de som er utsatt for spesielle påkjenninger kan utsette fasten. En gravid kvinne som frykter for sitt barn bør utsette den, likeledes en som ammer, hvis hun frykter for at melken skal forsvinne eller at hun selv skal skades.

En som på grunn av kronisk sykdom ikke er i stand til å ta 
fasten igjen på et senere tidspunkt, skal kompensere ved å betale et måltid for en fastende. Det samme gjelder de som er svekket av alderdom.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Heller ikke barn skal faste, men mange barn leker seg gjerne inn i den religiøse praksisen, kanskje ved først å faste en time eller to, deretter halve dager. Jeg husker en liten pjokk som insisterte på at han ikke ville spise matpakken sin han heller, siden jeg fastet den dagen. «Du kan jo spise matpakken først, og så kan du faste etterpå», var mitt forslag. Jo, det synes han var greit.

Dobbelt glede

Som Guds skapninger er vi satt til å ivareta 
både vår sjel og vårt legeme. Denne dobbeltheten uttrykkes i overlevering fra profeten 
Muhammad, hvor det heter at de som faster har en dobbelt glede.

De kan glede seg over å bryte fasten; over ved fastedagens slutt igjen å kunne slukke sin tørst og stille sin sult. Og når den dagen kommer at de skal møte Herren, kan de glede seg over å ha fastet.

De mange diskusjonene i 
sosiale medier og blant venner vitner om at ramadan er et tema muslimer på våre breddegrader er brennende opptatt av. Spørsmålene om når man skal eller ikke skal, kan eller ikke kan, faste eller bryte fasten, oppleves av mange som både mer presserende og mer reelle enn mange mediedrevne diskusjoner.

Det er alltid noen som ikke klarer å gjennomføre fasten, selv om de vil. Da er det viktig at det sosiale fellesskapet viser aksept for at mennesker har ulike forutsetninger og ulike tålegrenser.

Like viktig som å oppmuntre 
hverandre og dele gode råd er det å vokte seg for å påføre 
andre skamfølelse eller en følelse av utilstrekkelighet.

En hemmelighet

Å faste i ramadan skal ikke være noen konkurranse eller styrkeprøve. I Koranen heter det at fasten er pålagt som et middel til å oppøve sin gudsbevissthet. Det er selvfølgelig fint å ha de sosiale rammene: fastefellesskapet og fastebrytingsfellesskapet.

Men til syvende og sist er fasten en individuell øvelse; en hemmelighet mellom den troende og Gud.

Heldigvis for mange er det også sommerferietid, så det lar seg gjøre å finne alternative løsninger. Noen reiser bort og kan faste i land som har kortere 
fastedager. Andre snur døgnet og holder seg oppe de få nattetimene og bruker heller deler av dagen på å sove. I disse natte­timene skal vi spise og drikke, vi skal be og vi skal glede og kose oss, samtidig som vi samler 
krefter til neste fastedag.

Det kan bli travelt. I år skal vi ikkje sova bort sumarnatta. I hvert fall ikke i ramadan.

Nora Eggen er arabiskfilolog og islamforsker ved Universitetet i Oslo