Parselltider

I juni 2015 sto mer enn 1200 på i kø for å få en hageflekk å dyrke på i Oslo. Og de må regne med å vente en stund.

På de mest populære parsellene kan det være så mye som ti års ventetid for å få en plass å dyrke egne grønnsaker og kjenne matjorden mellom hendene.

Les også: Matkampen

Nedgangstider gjør at matauk igjen har blitt et viktig og reelt tilskudd til utsatte familiers økonomi.

Dyrker maten

– Å dyrke sin egen mat er generelt mer utbredt i andre land enn Norge. Her er vi mer opptatt av hygge og fellesskap, mener Helena Nordh.

Hun er førsteamanuensis i landskapsplanlegging ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Nordh er med i et europeisk forskernettverk som blant annet kartlegger hvordan kolonihagene og parsellene brukes i dagens samfunn.

Les også: Liten hage, stor glede​

Frihet

Samfunnsgeograf og førstelektor ved Markedshøyskolen, Karl-Fredrik Tangen, tror byfolks økende interesse for å ha en parsell, henger sammen med ønske om å finne et område de har kontroll over når så mye av livet er styrt. Før var matauk et nødvendig bidrag til husholdningen, i dag er det ofte økonomisk sett mer lønnsomt å gå i butikken.

– I den moderne verden ser mennesker bare bruddstykker av prosessene som frembringer mat og varer, mener han.

Tangen trekker fram Marx’ tanker om fremmedgjøringen. I landbruket fulgte manges arbeid hele syklusen fra frø til bord: Jobber du på fabrikken med å sette lokk på hermetikkboksen, er du prisgitt sjefens kontroll over råvarer du ikke kjenner opphavet til.

En byråkrat som får endret arbeidsrutiner etter ledelsesmote og prosedyrer etter EUs krav, er også uten kontroll over sentrale deler av livet.

– En parsellhage er en liten flekk der folk kan ha kontroll i stedet for å kun være en brikke, sier Tangen. Han legger til at veldig mange nordmenn har hatt et sted – en onkel med gård, en kusine som er odelsjente. Men når stadig flere gårdsbruk legges ned, blir det nødvendigvis færre som har tilgang til landbruk via familien.

Europa

Det finnes omkring tre millioner organiserte kolonihager i Europa, og spesielt i Tyskland og Polen er det mange. Også Nederland, Danmark, Sverige og USA er fenomenet utbredt.

Danskene har for eksempel 60.000 kolonihager mot Norges rundt 2.000. I England har såkalte allotment gardens (parsellhager) vært i aktivitet siden midten av 1700-tallet, gjerne midt i byene.

Les kommentar: Moderne matauk

Grunnen til den store forskjellen tror NMBU-forsker Helena Nordh handler om plass.

– Vi bor ikke så tett i Norge, og har tradisjonelt sett hatt god plass hjemme til å dyrke i hagen. Mange har hatt enebolig med hage, selv om de bodde i byen. Men i takt med at byer fortettes øker interessen for kolonihager.

Byplanlegging

Hun mener kontakt med naturen, putte fingrene i jorda, det sosiale livet, fellesskapet man deler, er noen av grunnene til at folk lengter etter kolonihager eller parseller når de bor i by. Helena Nordh er svært opptatt av å få med grønne lunger og parseller i framtidig byplanlegging.

– Folk gjør det uansett. Bare se på geriljahageflekkene som dukker opp flere steder – særlig i Spania, der det er en dyd av nødvendighet. Dessuten peker alle undersøkelser om natur og helse i samme retning: Det er sunt med grønt rundt seg. Mange lever i byer, ikke bare jobber der. Da er det utrolig viktig, sier hun.

Denne artikkelen sto på trykk i Vårt Land, august 2014. Artikkelen ble oppdatert 18.juni 2015.