Nyheter

– Norge bør ta mer ansvar for å sikre trosfrihet

Det mener den nyopprettede stortingsgruppen for religionsfrihet.

«Norge har tidligere tatt en 
lederrolle internasjonalt for 
likestilling, ytringsfrihet og mot inhumane våpen. Norge må nå også ta kampen for økt religions- og livssynsfrihet, gjerne i en ledende rolle.»

Det skriver Stortingets nye gruppe for religionsfrihet i en kronikk signert representanter fra samtlige åtte stortingspartier.

– Innholdet i kronikken kunne like godt vært et forslag som vi fremmet her på Stortinget. Det kan jo godt hende at vi gjør etter hvert også, sier Abid Raja (Venstre), før han legger til:

– Men først og fremst blir vår rolle å støtte våre parlamentariske kolleger i utlandet som sliter på dette området.

LES MER: – Det er ikke en selvfølge at kongen skal få velge sin tro

Vil legge press

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener det er viktig at stortinget ikke overlater arbeidet med trosfrihet til regjeringen.

– Én av de viktige grunnene til at vi som parlamentarikere gjør dette, er at vi står friere enn regjeringen. Som stortingsrepresentant er det lettere å ta opp kritiske spørsmål enn det er for en statsråd, sier Ropstad.

LES MER: Mer religion og mindre frihet i fremtiden

Raja istemmer.

– Regjeringen må ofte være litt mer forsiktige og diplomatiske. Mens vi kan veldig lett støtte opp om våre kolleger i andre land som er under press.

Han tror gruppen kan få større innflytelse på grunn av den tverrpolitiske sammensetningen.

– Hadde det bare stått to partier bak dette, ville det vært annerledes. Dette er forpliktende, siden vi er mange som står bak.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Brasilianske resultater

Ed Brown, fra Stefanusalliansen sitter i sekretariatet til gruppen. Han viser til et eksempel fra Brasil, der parlamentarikere har tatt kontakt med Nord-Korea.

– Brasilianske parlamentarikere sendte i fellesskap et brev til den nordkoreanske ambassaden. De ble invitert på et møte med ambassaden. Nå er de invitert til Pyongyang for å holde kurs om trosfrihet, sier han.

Stadig mindre frihet

Ropstad ser på trosfrihet som en indikator og en god målestokk på hvordan det står til med menneskerettighetene i et land.

– For når trosfriheten er oppfylt, er det veldig mange andre menneskerettigheter på plass også. Det blir mer og mer religion, men stadig mindre religionsfrihet.

– Hva med for eksempel kvinnerettigheter og trosfrihet, hvordan ser du på denne motsetningen?

– I enkeltsituasjoner så vil det være menneskerettigheter som kan være motstridende, men i det bildet som vi jobber i internasjonalt, så er det først og fremst den overordende retten til å tro eller ikke tro, og retten til å skrifte religion, det handler om.

«Vesten mot resten»

Stipendiat Vebjørn Horsfjord ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo deler gruppens oppfatning om at en sekularisert norsk offentlighet gjerne overser religionsfrihetens betydning.

– Det er bra at gruppen setter dette på dagsorden, men det er når man skal adressere konkrete saker at det kan bli vanskelig.

Han mener det kan være en risiko for at gruppen tar med seg et for «protestantisk blikk» på religion.

– Hvis trosoverbevisning sees som det viktigste, kan man overse betydningen av religiøs praksis. Det kan virke inn på for eksempel norsk debatt om omskjæring av guttebarn.  Det er veldig viktig å unngå at dette blir Vesten mot resten. Grunnleggende sett tror jeg alliansebygging på tvers av kulturelle skillelinjer er en nøkkel, sier han.

Han er i utgangspunktet positiv til initiativet.
– Tallfesting av brudd på religionsfrihet er naturligvis svært omstridt, men jeg kjenner ikke forskningen på det feltet.

Moralsk støtte

Sylvi Graham (Høyre) ønsker å få flere med på arbeidet for å forbedre trosfriheten.

– Vi ønsker at resten av våre kolleger blir med på å sørge for at dette er debatt som settes på dagsorden, og bevisstgjøres både hjemme i Norge

Aps Marit Nybakk er bekymret for utviklingen.

– Religionsfrihet er truet på en måte som vi ikke har sett på veldig lenge. Parlamentarikere over hele verden bør stå opp for retten til å tro og til ikke å tro.

Hun nevner IS i Midtøsten og land i Afrika som eksempler på negativ utvikling.

– Vi ønsker å gi moralsk støtte til dem som sliter og kjemper i motvinden. Et internasjonalt nettverk av parlamentarikere kan gjøre en forskjell, sier 
hun.

Støtte fra Det hvite hus

Det er fortsatt uklart akkurat hvordan den norske gruppen skal fungere framover, ifølge Abid Raja.

– Gruppen har eksistert i et år. Vi har begynt å lage et fundament og finne ut hva vi skal gjøre. Så det er herfra og framover gruppa kommer til å skyte fart.

Raja sitter i styret til International Panel of Parlamentarians for Freedom of Religion and Belief. Tidligere i år møtte han en rådgiver til Obama i Det hvite hus.

– De syntes det var spennende fordi det tidligere ikke har vært parlamentarikere som har jobbet med dette på denne måten. De trakk også fram hvordan vi tar tematikken ut av byråkratiske diplomatiet og skaper en ny type aktør som ikke har eksistert tidligere.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter