Alt er mulig for Gud

To mennesker har blitt til tre, så fire, så fem. Hun ligner litt på mamma, han har trekkene til far, men det er alltid noe som kommer annetstedsfra. Hvordan et menneske blir til vet vi godt, og forklarer det med celledeling og forplantningslære. Men så, når to nye øyne åpner seg i verden og leter etter noe å feste blikket på, gir livets under oss alltid et forklaringsproblem.

For hvem er du? Hvor kommer du fra? Vårt beste svar blir en slags trosbekjennelse: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

I speilet ser vi sveisen vår, med hårgele og sminke har vi pyntet oss. Men smilet, øynene, ansiktstrekkene er det ikke vi som står bak. Et menneske blir til, men aldri av seg selv. Vi har alle en kropp vi kaller vår, men som ingen selv har skapt. Likevel er vi her, alle sammen, like levende, like ufortjent.