Blir det krig 
i Østen?

Ukraina betyr Grenseland, og grenser fører ofte til bråk og spetakkel. Det ser vi nå etter urolighetene i Ukraina og den russiske anneksjonen av Krim. Vi må også godta at mange russere opplever­ det som smertefullt at nye grenser gir dem mindre land og mindre makt.

Russlands offer

Glemmes må heller ikke Russlands offer i 2. verdenskrig. Lenge trodde vi at krigen ble utkjempet mellom britiske jagerfly og Erwin Rommels panserspisser, men grundig historisk arbeid har visst oss at det var russerne, den gang kalt sovjetstaten, som sammen med andre østeuropeere bar de tyngste byrdene.

Mye kan sies om Josef Stalin og hans virke, blant annet samarbeidet han noen år tett med Adolf Hitler, men til sjuende og sist var det millioner av østeuropeiske enkeltmennesker som sikret seieren med sine liv. Mange myrdede jøder kom fra Øst-Europa.

Andre verdenskrig er enklere enn så mange andre kriger fordi det ofte er lett å se hvem som er skurker og hvem som ikke er det. Første verdenskrig er mye mer komplisert, og hva var det egentlig som hendte i det som opprinnelig ble kalt Den store krigen?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Balkan

Der Grosse Krieg heter­ også Herfried Münklers store bok om Den store krigen, og den tyske­ historikeren har et solid grep på sitt tema. Han peker på at mens framstillingen av krigen hos oss er sterkt knyttet opp til de europeiske stormakter lumske planer, så var dette egentlig en av mange regionale stridigheter på Balkan. Men den fikk spre seg.

I mange europeiske hovedsteder var det ingen som trodde­ at den russiske tsar ville gå til krig mot et land som hadde støttet mordene på erkehertug Franz Ferdinand og hans elskede­ Sophie.­ Men det gjorde altså ­Nikolai 2 – selv om han var gift med Alexandra av Hessen og hadde fem barn med henne.

Konflikten om dagens Ukraina likner litt på situasjonen i Øst-Europa omkring 1914, og her må vi huske på at folk oppfatter virkeligheten meget forskjellig. For lenge siden var det en person som mente at serberne i Bosnia, de utgjør i dag 37 prosent av befolkningen, egentlig ikke var slavere, men etterkommere av en rumensk folkegruppe.

«Det spiller ingen rolle hvem de er, det avgjørende er hvem de tror de er», ropte en annen ­debattant – og det er riktig. Her er eksempel som både er talende­ og interessant i: På sytti-
tallet gikk det rykter i sovjetiske storbyer om en voldsmann som herjet­ stygt og vilt, han voldtok og drepte. Mange våget seg ikke ut om kvelden.

Myndighetene

Dette ble så ille at myndighetene grep inn og de satte i gang sine fjernsynsstasjoner, sine radioer og aviser for å fortelle landets befolkning at forbryteren var tatt. Da ble byenes gater helt tomme for folk, så stor tillit hadde befolkningen til de styrende og deres informasjonstjeneste.

Den finske journalisten Anna-­Lena Laurén har bodd sju år i Russland, og vedgår at det finnes tema som hun ikke kan snakke med sine russiske venner om.

Det ene er individets betydning: Uansett hva som skjer, så finnes det alltid en sterkere kraft som bestemmer. De som demonstrerer for Ukrainas uavhengighet er betalte av Russlands fiender, tror mange russere, og disse kreftene er nærmest uovervinnelige. Og hele tiden lanseres fantasifulle teorier om hvilke fiender Russland og andre gode regimer står overfor.

LES OGSÅ: Frykter at separatister tar byen

Svart/hvitt

Blant annet mistenkes Sverige­ for å føre en antirussisk politikk med sikte på å ta revansj for Poltava, og slike teorier er det mange av. Kanskje er Russland bare interessert i å holde konflikten varm og skaffe­ seg en framtidig gevinst, men dette­ er en komplisert konflikt der svart-hvitt-tegninger må holdes på ­betryggende avstand.

Men partene ser ikke så fleksi­belt på saken.