En times kjøring fra Teheran ligger byen Qom som et slags Ayatollaenes høyborg. Med sine 180 religiøse forskningssentre og 33 presteskoler regnes det som Irans teologiske sentrum. Her studerte Khomeini og andre ledere av den iranske revolusjon, og her studerer fremdeles titusener av teologistudenter. Qoms største helligdom er reist til ære for Fatima Masoumeh. Hun var søster av den åttende imam for sjiamuslimene, og døde i denne byen da hun ble syk under en reise for å besøke sin bror lenger nord i landet. Dette skjedde på begynnelsen av 800-tallet. Siden er en stor moské reist over gravstedet hennes. Hit kommer pilegrimsreisende strømmende hvert år.
Flyktet fra sunnimuslimene
Også før Fatimas død, var Qom et viktig sted for sjiamuslimer. Byen ble nemlig tidlig et læringssenter for sjiamuslimer, etter at de flyktet fra sunnimuslimenes forfølgelser rundt hundre år tidligere, fra midten av 700-tallet. Sunni- og sjiamuslimer ble splittet da profeten Muhammed døde i år 632. Sunniene mente at den mest kompetente blant profetens tilhengere skulle være deres overhode, mens sjiaene ville at posisjonen skulle gå i arv til Muhammeds fetter og svigersønn Ali.
Sjiamuslimene bosatte seg i Qom og byen fikk etter hvert en viktig rolle som hellig sted, ettersom en lang rekke konger fra det hellige dynastiet døde her. De mange gravlundene er fremtredende i bybildet, og regnes som en del av helligdommene. Å bli gravlagt i Qom, blir sett på som svært gjevt, og har etter hvert blitt en kostbar affære på lik linje med å kjøpe seg ny leilighet. I dag er sjiaislam den nest største retningen med rundt 15 prosent tilhengere, mens 85 prosent av alle muslimer tilhører sunni-islam.
De dødes by
Noen iranere kaller Qom «de dødes by». Ikke bare fordi det ligger to salte sjøer her der lite gror, noe som gir elendig drikkevann, men fordi Qom er senter for den religiøse legitimering av revolusjonen. For ti år siden ble det holdt en internasjonal konferanse om menneskerettigheter her, med støtte fra FN og deltakelse fra amerikanske og europeiske forskere, deriblant norske. Mange stiller likevel spørsmål ved hva slags dialog om menneskerettigheter det kan det bli i Qom.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Byen regnes nemlig som svært konservativ. Derfor har ikke Qom noen høy stjerne blant mange iranere, som unngår å reise hit av den grunn. I religiøse kretser er Qom derimot et yndet mål for utflukter. Her kjøper man religiøse suvenirer, nyter Qoms spesielle bakverk eller beundrer byens utsøkte silketepper. Siden 30-tallet har byen blitt kjent for sin produksjon av disse håndknyttede teppene, inspirert av klassisk persisk teppekunst. I dag er kontrasten mellom det tilsynelatende gammeldagse og det ytterst moderne til å ta og føle på. Qom har blitt en millionby, og huser et av verdens ledende IT-sentre. Like ved ligger et stort atomanlegg, som USA mistenker for å brukes til å utvikle atomvåpen. Det spekuleres i om det er lagt ved Qom for å gjøre det vanskeligere å bombe.
Kvinnelige predikanter
Ved siden av helligdommene, er Qom mest kjent som Irans ideologiske hovedstad. Titusener av unge menn studerer her, de fordyper seg i teologi og rettslære, og har nok ikke noe løssluppent studentliv. På den annen side er det mye som skjer i form av samtalegrupper og politiske og teologiske diskusjoner.
Konservatisme til tross, Qom har faktisk en stor grad av kvinnelige studenter, blant annet et stort kvinneuniversitet med plass til over 800 elever som både bor og studerer her. Sjia-islam har nemlig spesielt etter revolusjonen i 1979 utviklet en utbredt tradisjon for kvinnelige predikanter.
En uoverstigelig kløft
Blant byens mange læresteder finner man Mofid-universitetet. Det er oppkalt etter en fremtredende islamsk teolog fra det 11. århundre. Blant de mange han senere inspirerte var en gruppe teologistudenter i Qom på sjahens tid. De var også politiske aktivister og ble fremtredende personligheter under revolusjonen. En av dem var storayatollah Mousavi Ardebili, en nær kollega av Imam Khomeni. Etter revolusjonen fikk han høye verv, inkludert utnevnelse som høyesterettsjustitiarius. Han tolket spørsmål om rett og galt og ga påfølgende straffer som pisking og henging, noe som forsterket vestlig oppfatning om at en uoverstigelig kløft skilte den islamske republikken fra Vesten. Litt senere, i 1988, grunnla han universitet som fikk Mofids navn. Her formålet blant annet er å studere vestlig kunnskap innen humaniora og samfunnsvitenskap i et islamsk perspektiv.
I en tale i 1995 (gjengitt på Mofids webside), sier universitetspresident Mousavi Ardebili at Qoms mange presteskoler lenge har produsert utilstrekkelig kunnskap for et moderne samfunn. Allerede i studietiden var han og andre teologistudenter klar over dette, men ikke før etter revolusjonen fikk de anledning til å etablere et universitet som systematisk kunne studere og vurdere vestlig samfunnskunnskap. Men også tanken om de geistliges rett og plikt til å styre regjeringen og avkreve full lojalitet fra befolkningen springer ut fra universitetet i Qom.